Harold Stassen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. apr. 1907[1][2][3][4] West St. Paul | ||
Død | 4. mars 2001[1][2][3][4] (93 år) Bloomington | ||
Beskjeftigelse | Offiser, advokat, politiker | ||
Utdannet ved | University of Minnesota Law School Humboldt Senior High School | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Philosophical Society[5] Sons of Norway | ||
Utmerkelser | Legion of Merit | ||
Minnesotas guvernør | |||
1939–1943 | |||
Forgjenger | Elmer Benson | ||
Etterfølger | Edward Thye | ||
Harold Edward Stassen (født 13. april 1907 i West Saint Paul i Minnesota, død 4. mars 2001) var en amerikansk republikansk politiker. Han var guvernør i Minnesota 1939–1943, og senere var han kandidat til mange andre verv, oftest president, noe som gjorde ham vidkjent i amerikansk politikk. Som baptist hadde han en rekke verv i kristne organisasjoner.
Han var sønn av Elsbeth «Elsie» Emma (født Mueller) og William Andrew Stassen. Han vokste opp på en gård i Dakota County med fire søsken. Faren var bonde og flere ganger borgermester i West Saint Paul. Farfaren var tysk og farmoren tsjekkisk. Moren var tysker, født i Vestpreussen, og kom til Amerika som barn. Hun skal også ha vært av norsk avstamning. Etniske skandinaver og tyskere dominerte Minnesotas politiske liv.[6] Harold Stassen var medlem av losje «Oslo» i Sons of Norway.[7]
Han fullførte high school som fjortenåring og måtte overta gårdsdriften hjemme som femtenåring, da faren ble alvorlig syk. Harold Stassen studerte deretter jus ved University of Minnesota, og åpnet sitt eget advokatfirma i Saint Paul i 1929.
Stassen var offentlig anklager i Dakota County fra 1930, men ble valgt til guvernør i Minnesota i 1938, 31 år gammel. Han var med på å sikre Wendell Willkies presidentnominasjon til 1940 på Det republikanske partiets landsmøte. Stassen ble etterhvert gjenvalgt til guvernør med stor margin i 1940 og 1942. Stikk i strid med rådene fra sine politiske rådgivere, fratrådte han som guvernør i 1943 for å tjenestegjøre i United States Navy i andre verdenskrig. Han mistet noe av sin politiske innflytelse mens han var i krigen, mens andre republikanske kandidater som Thomas E. Dewey kunne bygge opp sin. Stassen trådte ut av tjeneste som kaptein i 1945.
Stassen var delegat til San Francisco-konferansen som etablerte De forente nasjoner i 1945. Det lyktes ham ikke å bli valgt til guvernør i Minnesota, og flyttet etterhvert til Pennsylvania, hvor han var rektor ved University of Pennsylvania 1948–1953. Han forsøkte å bli Det republikanske partis presidentkandidat i 1948, og kom på andreplass etter Earl Warren. Det var imidlertid Thomas E. Dewey, som hadde tapt mot Franklin D. Roosevelt i 1944, som ble valgt på partiets landsmøte. Stassen kom på tredjeplass i avstemningen, etter Dewey og Robert Taft, men foran Warren.
Han prøvde seg på nytt foran 1952, men måtte se seg slått av Dwight D. Eisenhower, og havnet bak både Taft og Warren. Han prøvde senere å sikre seg Det republikanske partis nominasjon til 1964, 1968, 1976, 1980, 1984, 1988 og 1992, men kom aldri så nært som han gjorde i 1948 og 1952. Mellom 1953 og 1955 var Stassen direktør for den kortlivede administrasjonen for utenriksoperasjoner, United States Foreign Operations Administration, under president Eisenhower.
Stassen prøvde seg også som kandidat til Senatet to ganger, borgermester i Philadelphia én gang, guvernør i Pennsylvania én gang og til Kongressen fra Minnesotas 4. distrikt i 1986, da han som republikansk kandidat tapte mot Bruce Vento fra Det demokratiske parti.