Harry Bresslau
| Harry Bresslau | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. mars 1848[1][2][3][4] Dannenberg[5] | ||
| Død | 27. okt. 1926[1][3][4][6] (78 år) Heidelberg[7] | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer, diplomatician | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Barn | Hermann Bresslau Ernst Bresslau Helene Bresslau | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Det ungarske vitenskapsakademiet Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1920–) (ekstraordinær medlem)[8] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Graeca | ||
Harry Bresslau (født 22. mars 1848 i Dannenberg, død 27. oktober 1926 i Heidelberg) var en tysk historiker som særlig forsket på historiske dokumenter.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Harry (også Heinrich) Bresslau studerte i Göttingen og Berlin, først juss, og senere historie. Blant hans viktigste lærere var Johann Gustav Droysen og Leopold von Ranke, hvis assistent han var. Rett før sin habilitasjon ble han overlærer ved Frankfurts Philanthropin. Efter habilitasjonen (1872) ble Bresslau i 1877 utnevnt außerordentlicher Professor ved Universitetet i Berlin. Han forfektet et nasjonalliberalt syn og stod nær alt det tyske.
På grunn av sine arbeider og publikasjoner om middelalderens historie – og særlig sine kunnskaper i de historiske hjelpevitenskaper – var han i perioden 1888-1903 leder av sentraldireksjonen for «Monumenta Germaniæ Historica» og redaktør av det middelalderhistoriske tidsskriftet Neues Archiv fur ältere deutsche Geschichtskunde. I 1890 ble han ordinær professor i Strassburg. Fra 1907 var han medredaktør av Archiv für Urkundenforschung.
Blant Bresslaus mange vitenskapelige arbeider og aktpublikasjoner kan nevnes Die Kanzlei Kaiser Konrads II (1869), Diplomata centum (1872), Zur Judenfrage. Sendschreiben an Heinrich von Treitschke (andre opplag 1880), Die Kassettenbriefe der Königin Maria Stuart («Historisches Taschenbuch», 1882), Handbuch der Urkundenlehre für Deutschland und Italien (I, 1889, andre opplag 1912-15). Han utgav også den tredje delen av «Jahrbücher des Deutschen Reichs unter Kaiser Heinrich II» (1874) og «Jahrbücher des Deutschen Reichs unter Konrad II» (to bind, 1879-84); han reviderte i tillegg de saliske keisernes tid i Heinrich von Sybel og Theodor von Sickels store verk «Kaiserurkunden in Abbildungen» (1881–82). Et særlig grundig arbeide er hans oversettelse av Samuel von Pufendorfs berømte skrift «De statu imperii germanici» (1870).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9423[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Harry Breßlau, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bresslau-harry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BRESSLAU Harry, DBA ID bresslau-harry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12305076d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 683[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (sv) Bresslau, Harry i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939.
- (de) Gottfried Opitz: «Breßlau, Harry.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 600 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Harry Bresslaus bibliografi (PDF), på tysk
- Fotografier
- Kort biografi, på tysk