Heksekrabbe

Heksekrabbe
Nomenklatur
Paromola cuvieri
(Risso, 1816)
Populærnavn
Heksekrabbe[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseKrepsdyr
OrdenTifotkreps
FamilieKrabber
SlektParomola
Økologi
Habitat: Dypt hav
Utbredelse: Nordsjøen, Middelhavet, nordvestlige deler av Atlanterhavet

Heksekrabbe er en krabbe som regnes til bærekrabbene. Arten forekommer i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet, fra Angola og helt opp til Norge, Shetland og Island.[2][3][4] Den er demersal, og forekommer helt ned til 1 200 meters dybde. Noen ganger påtreffes individer på 10 meters dyp, men er hovedsakelig funnet dypere enn 80 meter.[2] Det foretrekker områder med slambunn ispredt klippeframspring og kampesteinog. Arten har også blitt observert i områder med dypvannskorallrev og svampenger.[5][6] Den kan være en vanlig art i enkelte områder.[7] I Norge er den bare påtruffet et fåtall ganger.[8]

Arten er kalt opp etter den franske zoologen og anatomen Georges Cuvier.

Bygning og levevis

[rediger | rediger kilde]

Denne rødlige krabben har tydelig seksuell dimorfisme: Hannene har større klør og er generelt større enn hunnene.[9] Ryggskjoldet til de største hannene kan nå 21,5 cm, mens klørne kan spanne 1,2 m.[2][9] Som andre bærekrabber bærer de fleste heksekrabber med seg et et objekt med de små bekbeina for å hjelpe den å kamuflere seg. Vanligvis vil slike objekter være et fastsittende dyr, som en svamp eller dypvannskoral.[5][6] Et slikt dyr kan også brukes aktivt i forsvaret ved å plassere det mellom krabben og en evemntuell angriper.[5] Heksekrabber er som de fleste krabber åtseletere og spiser et bredt spekter av døde dyr.[2][5] Den kan også være jeger og tar da gjerne andre krepsdyr, først og fremst tifotkreps som småhummer, småkrabber og reker, men kan også ta mindre dyr som tanglus.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Heksekrabbe Paromola cuvieri (Risso, 1816)». Artsdatabanken. Besøkt 15. august 2018. 
  2. ^ a b c d Mal:SeaLifeBase species
  3. ^ Gordon, I. (1956). «Paromola cuvieri (Risso), a crab new to the Orkneys, Shetlands and Norway». Nature. 178 (4543): 1184–1185. Bibcode:1956Natur.178.1184G. doi:10.1038/1781184a0. 
  4. ^ Lilliendahl, Kristján; Einarsson, Sólmundur T.; Pálsson, Jónbjörn (2005). «Tvær sjaldgæfar tegundir skjaldkrabba Decapoda við Ísland». Natturufraedingurinn. Hið íslenska náttúrufræðifélag. 733 (3–4): 89–94. 
  5. ^ a b c d Capezzuto, Francesca; Maiorano, Porzia; Panza, Michele; Indennidate, Antonella; Sion, Letizia; D'Onghia, Gianfranco (2011). «Occurrence and behaviour of Paromola cuvieri (Crustacea, Decapoda) in the Santa Maria di Leuca cold-water coral community (Mediterranean Sea)». Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. 53: 1–7. Bibcode:2012DSRI...59....1C. doi:10.1016/j.dsr.2011.10.006. 
  6. ^ a b Braga-Henriques; Carreiro-Silva; Tempera; Jakobsen; Jakobsen; Albuquerque; and Santos (2012). «Carrying behavior in the deep-sea crab Paromola cuvieri (Northeast Atlantic)». Marine Biodiversity. 42 (1): 37–46. doi:10.1007/s12526-011-0090-3. 
  7. ^ a b Cartes, J.E. (1993). «Diets of deep-sea brachyuran crabs in the Western Mediterranean Sea». Marine Biology. 117 (3): 449–457. doi:10.1007/BF00349321. 
  8. ^ Nøsen, A.E. (15. august 2018). «Fiskar: – Har ikkje sett ein slik skapning i garnet før» (på norsk). NRK Møre og Romsdal. Besøkt 16. august 2018. 
  9. ^ a b Thurston, Mike (1987). «Record breaking crab is not such a strange catch». New Scientist. 114 (1554): 24. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata