Hell Gate

Hell Gate Bridge med Queens i forgrunnen
Hell Gate, vises i rødt på et satellitt bilde av New York Havn. Det skiller Wards Island i vest og Astoria og Queens i øst.
USGS topografisk kart som viser Hell Gate helt nederst

Hell Gate er et smalt tidevannsstrede i East River i New York City i USA. Det skiller Wards Island mot vest fra Astoria, Queens mot øst, (tidligere to separate øyer, nå sammenbundet ved et deponi).[1]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet "Hell Gate" er en forvanskning av det hollandske uttrykket Hellegat (det dukket først opp på et hollandsk kart som Helle Gadt[2]), noe som kan bety enten lyse-stredet eller klar åpning[3] og det var opprinnelig en del av East River. Den nederlandske oppdager Adriaen Block er den første europeer kjent for å ha navigert sundet og beskrevet det i sine notater under hans reise ombord i 1624 ombord i «Onrust». Hellegat er en ganske vanlig ord for vassdrag i Nederland.

med minst 20 separate eksempler.[4] Fordi oppdagere fant navigasjon farlige i den Nye Verden. Et sted med steiner og sterkt tidevannstrøm (fra Long Island Sound, Harlem River sund, Upper Bay i New York Harbor, og mindre kanaler og noen av disse har blitt fylt)

Historie

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1776 seilte admiral Howe noen av den britiske flåten gjennom stredet, en handling som ble ansett som risokab på den tiden.[5]

I 1851 begynte U.S. Army Corps of Engineers å fjerne hindringer fra sundet med eksplosive.[6] Den 24. september1876 brukte korpset 30 tonn eksplosiver til å sprenge farlige steiner, som ble etterfulgt av ytterligere sprengningsarbeid.[7] Den 10.,oktober 1885 gjennoførte Korpset den største eksplosjonen i denne prosessen, tilintetgjorde Flom Rock med 140 tonn eksplosiver.[8] Eksplosjonen føles så langt borte som i Princeton, New Jersey og sendte en geysir av vann 76 meter opp i luften.[9].Eksplosjonen er blitt beskrevet som «den største planlagte eksplosjon før de begynte testing for atombomber», selv om detonasjonen i slaget ved Messines i 1917 var større. Restene fra sprengningen ble brukt i 1890 for å fylle gapet mellom Great Mill Rock og Little Mill Rock, slo sammen de to øyene til en enkelt øy. Mill Rock. Sprengningen inspirerte til den dramatiske avslutningen i den klassiske roman av Bram Stoker, Lair of the White Worm.

Ekspolosjonen i 1885

Mot slutten av det 19. århundre sank hundrevis av skip, inkludert HMS «Hussar» i sundet. Det var først i 1917 da Hell Gate Bridge (opprinnelig New York Connecting Railroad Bridge, nå kalt Hell Gate Bridge som forbinder Ward Island og Queens. Broen gir en direkte togforbindelse mellom New England og New York.[10] I 1936 ble Triborough Bridge åpnet (offisielt Robert F. Kennedy Bridge siden 2008), slik at kjøretøyer kunne komme over til Manhattan, Bronx og Queens.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Encyclopedia of New York City. New Haven, Conn.: Yale University Press. 1995. s. 538. ISBN 0-300-05536-6. 
  2. ^ [1]
  3. ^ Gannett, Henry. The Origin of Certain Place Names in the United States. Govt. Print. Off. 
  4. ^ http://users.skynet.be/dirkbinon/ruisbroek_sauvegarde/pagina%27s/nielhellegat.htm. 
  5. ^ «Permanent Revolution». New York magazine. 10. september 2012. 
  6. ^ http://celebrating200years.noaa.gov/new_york_charts/hell_gate.html. 
  7. ^ «Rendering Hell-Gate Rocks; The Submarine Mine Exploded». The New York Times. 25. september 1876. s. 1. Besøkt 19. november 2011. 
  8. ^ http://www.nycgovparks.org/sub_your_park/historical_signs/hs_historical_sign.php?id=9756. 
  9. ^ Whitt, Toni (2. juni 2006). «The East River is Cleaner Now. The Water Birds Say So.». Besøkt 12. april 2009. 
  10. ^ http://www.nycroads.com/crossings/hell-gate/. 
  11. ^ Caro, Robert. The Power Broker. New York: Vintage Books. s. 386. ISBN 0-394-72024-5.