Henri Brémond | |||
---|---|---|---|
Født | 31. juli 1865[1][2][3][4] Aix-en-Provence | ||
Død | 17. aug. 1933[1][2][4][5] (68 år) Arthez-d'Asson | ||
Beskjeftigelse | Litteraturkritiker, kirkehistoriker, litteraturhistoriker, historiker, skribent, geistlig | ||
Embete | |||
Søsken | André Bremond | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière Saint-Pierre | ||
Medlem av | Académie française (1923–) Académie de Béarn[6] | ||
Utmerkelser | Broquette-Gonin-prisen i filosofi (1917) Juteau-Duvigneaux Prize (1901) Juteau-Duvigneaux Prize (1906) Juteau-Duvigneaux Prize (1911) Offiser av Æreslegionen (1932) | ||
Henri Brémond (født 31. juli 1865 i Aix-en-Provence i departementet Bouches-du-Rhône, død 17. august 1931 i Arthez-d’Asson i departementet Pyrénées-Atlantiques) var en fransk teolog, filosof, litteraturhistoriker og kritiker og en periode prest med modernistiske sympatier.
Bremond inntrådte i 1882 i jesuittordenen og ble presteviet 8. september 1892. I 1901 traff han George Tyrrell, som han ble en nær venn av. Han trådte ut av ordenen i 1904, men var forsatt prest. Han viet seg da helt til sin forskning, som fremfor alt dreide deg om den franske religiøse litteratur.
Han ble suspendert i 1909 for ulydighet i forbindelse med George Tyrrells begravelse. Han ble reintegrert i presteskapet senere i livet.
Henri Brémond tok som litteraturforsker sterke inntrykk av Charles Augustin Sainte-Beuve og John Henry Newman. Han ble i 1923 medlem av Det franske akademi.
Blant hans verker kan nevnes L'inquiétude religieuse (2 bind, 1901–09), Âmes religieuses (1902), Newman (1905), Apologie pour Fénelon (1910), Pour le romantisme (1924), La poésie pure (1925), Prière et poésie (1926) og Histoire littéraire du sentiment religieux en France (8 bind, 1916–28).