Herman Joseph Alerding | |||
---|---|---|---|
Født | 13. apr. 1845[1] Westfalen | ||
Død | 6. des. 1924[1] (79 år) Fort Wayne | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1869–), skribent, katolsk biskop (1900–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Herman Joseph Alerding (født 13. april 1845 i Westfalen i kongedømmet Preussen; død 6. desember 1924 i Fort Wayne i Indiana) var en tysk-amerikansk katolsk prelat og biskop av Fort Wayne.
Herman Joseph Alerding kom som sønn av en westfalsk innvandrerfamilie til USA og vokste opp i Newport i Kentucky.[2] Han ville bli prest, men hans lokale biskop, George Aloysius Carrell, ville ikke ta han inn som seminarist for bispedømmet Covington, fordi han ikke hadde penger til å betale for seminarutgiftene; Alerding ble imidlertid akseptert av Jacques-Maurice De Saint Palais i Vincennes.[3]
Han ble presteviet 22. september 1869 av biskopen av Vincennes, Jacques-Maurice des Landes d’Aussac De Saint Palais.
Pave Leo XIII utnevnte ham den 30. august 1900 til biskop av Fort Wayne. Bispevielsen mottok han fra erkebiskopen av Cincinnati, William Henry Elder den 30. november samme år; medkonsekrerende var hjelpebiskopen i Indianapolis, Denis O'Donaghue, og biskopen av Columbus, Henry Moeller.
Han presederte over en bispedømmesynode i november 1903..[2] Hans utleie av kirkebenkplasser ble skarpt avvist den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Diomede Falconio.[3] Under Første Verdenskrig opprettet han Fort Wayne Diocesan War Council.[3] I et hyrdebrev av desember 1918 erklærte Alerding at «vi fortjente å bli rammet av denne forferdelige krigen med dens fæle konsekvenser».[3] Under Alerdings tod ble antallet bispedømmeprester nær fordoblet fra 109 i 1900 til 210 i 1925.[3] I 1900 hadde bispedømmet 102 kirker med rediderende overhyrder, 39 misjonskirker og 73 menighetsskoler; i 1924 var det 148 kirker med residerende prester, 31 misjonskirker og 106 menighetsskoler.[3]
Hans episkopalgenealogi er: