Herøya | |||
---|---|---|---|
Administrasjon | |||
Land | Norge | ||
Posisjon | |||
Herøya 59°06′45″N 9°38′28″Ø |
Herøya er ei halvøy i Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Halvøya ligger mellom Frierfjorden i vest og Gunnekleivfjorden i øst. På Herøya ligger det en stor industripark der blant annet Yara, et norsk gjødsel- og kjemikalieselskap som tidligere var del av Norsk Hydro, har fabrikker. Fullgjødselproduksjonen på Herøya startet i 1929.
Torggata er en veistrekning på halvøya Herøya, vest for Gunnekleivfjorden.
I erindringsboka UT. Fra en oppvekst i forrige århundre beskriver historikeren Harald Berntsen hendelser og miljøer på Herøya fra familien hans flyttet dit i 1951 rett før han skulle begynne på skolen, og fram til 1960.[1] I boka forklarer han blant annet hvordan de forskjellige boligområdene på Herøya var relatert til status og hierarki i Hydrosamfunnet. Berntsens familie bodde i en leilighet i Torggata, i en nyoppført firemannsbolig som faren hadde blitt tildelt som belønning for at han hadde gjennomført et blysveisekurs i Tyskland.
«På begge sider av Torggata oppover til høyre ligger det ene ‘egne hjem’ etter det andre, midt inne i velstelte hager omhegnet av stårtrådsgjerder og porter ... Foran boligen og nedover til venstre er Torggata nylig hevet og gruset, men ennå ikke asfaltert. På den andre siden av gata har tyskerne etterlatt en lang to-etasjers brakke ... På begge sider av Torggata nedover til venstre ligger det uendelige løkker med gras og ugress, tistler og nesle. Løkkene ender i et frodig belte av høyt svaiende, grønne siv med en skog av brune sigarer på toppen, foran den innelukkede Gunnekleivfjorden som solglitrer i alle forurensningsfarger. På venstre side av fjorden troner Hydros fabrikkbygninger, særlig det høyeste runde tårnet som døgnet rundt pumper ut den tjukke, gule røyken som alltid viser vindstyrke og vindretning.»[2]
Brakka som beskrives skulle i løpet av få år bli revet og gi plass for samfunnshus.
Oppover Torggata, til høyre og inn i skogen kom man ned til stranda ved Frierfjorden der båtene lå på reia utenfor Hydro, «og der vi på andre siden av fjorden kan skimte Herre og tremassefabrikken som den prompliknende Herre-lukta kommer fra.»[3]
Ellers bodde arbeiderne blant annet på østsiden av Kirkehaugen i «egne hjem». Ingeniørene bodde «i ‘ingeniørbyen’ av villaer med store hager som var anlagt ut mot den ennå idylliske Frierfjorden, nærmest fabrikkene, da Hydros bedrift på Herøya reiste seg fra 1928. Eller de skulle oppta rekken av Hydros nyere enmannsboliger for ingeniører ved Bakkedammen og, i enkelte tilfelle, på flotte utsiktstomter blant finere arbeidervillaer i Adriansåsen på Herøyas topp. Eller i økende omfang i Hefalia, som lå på motsatt side av fabrikkene, mellom Herøya og Porsgrunn.»
Herøya idrettsforening ble stiftet 9.april 1932. Idrettsforeningen har lang tradisjon innen friidrett, fotball og håndball, og per i dag har idrettsforeningen også tilbud innen turn, e-sport og oldermannslag. Den blå "Hydrohallen" er for lokalbefolkningen et landemerke på Herøya. I nyere tid har også foreningen bygget fasiliteter som kunstgressbane, ballbinge, sandvolleyballbane og basketballbane.[4]
Miljøstiftelsen Bellona avslørte alvorlig miljøkriminalitet på Hydros anlegg på øya på 1980-tallet, da Norsk Hydro måtte innrømme å ha gravd ned over ti ganger så mye kvikksølv som tidligere rapportert. I 2016 ble arbeidet med å fjerne det omstridte kvikksølvet ferdigstilt.[5]
Rundt 80 virksomheter med i alt 2.500 ansatte er etablert i Herøya Industripark, blant andre:[6]
Industriparken har skapt et bredt næringsgrunnlag for industri- og tjenestenæringer, som har gjort Herøya og Porsgrunn et atraktivt sted for innovasjon, industriutvikling og tjenestelevering innen hovedsakelig sekundær- og tertiærnæringer.