En himmelseng er en type seng med tak eller panel, kalt «himmel», gjerne holdt oppe med fire vertikale stolper – én plassert i hvert hjørne. Disse sengene har historisk blitt brukt for å vise velstand.[1]
Himmelsenger har eksistert siden middelalderen, men ble utbredt blant byborgerne på 1600-tallet, i barokken. Den hollandske renessansesengen – et design som påvirket norske sangere utforming i nyere tid – hadde hjørnestolper med kronlister festet øverst.[2] Vangene var videre delt opp i felter, noe som var vanlig i europeisk sengedesign. Ofte kunne draperte forheng festes, og utseende og dekor var viktig. Stilarter som rokokkoen, barokken og klassisismen påvirket alle dekorasjonene og utformingene på sengene.
Himmelsengen ble utbredt i norske bygdestrøk. Til og med i de mest avlukkede bygdene som Setesdal ble himmelsenger populært så tidlig som på 1700-tallet. Disse var ofte formet i en renessansestil. Slike senger ble brukt i Norge så sent som på 1800-tallet.[2]
Senger i «Høgstuen fra Skraastad» på Hedmarksmuseet i Hamar.
Himmelseng fra Midtre Gauldal i gråmalt furu, halv kuppelformet himling trukket med grønn silkedamask, gardiner av samme stoff, pute og dyne trukket med grønn taft. Utstilt på Norsk Folkemuseum.
Himmelseng i Amtmannsgården på Steinberg, en gård på Vestre Toten som ble bygd opp fra 1802.
Foto: Øyvind Holmstad, 2014
Annen himmelseng på Steinberg på Vestre Toten. Med nattpotte.
Foto: Øyvind Holmstad, 2014
Himmelseng laget i bjørk og furu på midten av 1800-tallet fra Eidsvoll i Akershus. Lengde 182 cm.