Hinke Bergegren | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1861[1] Stockholm[1] Kungsholm[2] | ||
Død | 10. mai 1936[3] (75 år) Stockholm[1] Adolf Fredriks församling[3] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, redaktør | ||
Ektefelle | Anna Katarina Gustafsson (1886–)[2][1] | ||
Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1936)[4][5] | ||
Henrik Bernhard «Hinke» Bergegren (født 22. april 1861 i Stockholm, død 10. mai 1936 samme sted) var en svensk sosialistisk skribent, redaktør og agitator.
Hinke, som han ble kalt, arbeidet som journalist og redaktør og var blant annet redaksjonssekretær i avisa Social-Demokraten. Han var også redaktør for ungsosialistenes tidsskrift Brand, gav ut Proletären og skrev flere romaner, noveller og skuespill. Bergegren var en av de ledende revolusjonære sosialdemokratene og kjempet både for allmenn og lik stemmerett, pasifisme og retten til prevensjon. Med tilhørighet til det sosialdemokratiske partiets radikaliserte del, kom han til å stå for et anarkistisk sosialistisk standpunkt, og var blant de mange som i 1908, etter en lengre tids konflikt med Hjalmar Branting, ble ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet.
Ungsosialistene som fulgte Hinke Berggren ut av partiet ble ofte kalt for «unghinkar». Han er kanskje best kjent i ettertid for sitt arbeid for å spre informasjon om prevensjon. I 1910 gjennomførte han kampanjen «Kärlek utan barn» der han brukte uttrykket «Det är bättre med kärlek utan barn än barn utan kärlek». For dette arbeidet ble han dømt til en kortere fengselsstraff. Loven mot agitasjon for prevensjon som ble vedtatt i 1910 ble hetende «Lex Hinke» etter Bergegren.
I 1921 brøt han med ungsosialistene etter mange år som passivt medlem, og var med på å etablere det Komintern-tilknyttede Sveriges kommunistiska parti (nåværende Vänsterpartiet).