Hobølelva
| Hobølelva | |||
|---|---|---|---|
 Hobølelva | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Østfold | ||
| Kommuner | Indre Østfold, Våler | ||
| Nedbørfelt | 453,12[1] km² | ||
| Middelvannføring | 5,4 m³/s | ||
| Start | Mjær | ||
| – Høyde | 109,3 moh. | ||
| – Koord. | 59°41′11″N 11°02′28″Ø | ||
| Munning | Vansjø | ||
| – Høyde | 25,5 moh. | ||
| – Koord. | 59°25′32″N 10°51′19″Ø | ||
| Sideelver | Solbergbekken, Fossbekken, Tingulstadbekken, Hulsbekken | ||
 Hobølelva 59°26′00″N 10°51′00″Ø | |||
Hobølelva har sitt utspring i Mjær i Enebakk, og munner ut i Vansjø i Østfold. Elva tar også en tur innom Bjørnerødvannet. Nedslagsfeltet strekker seg opp til området rundt Østmarkskapellet i Oslo, og omfatter Rundvannet, Smalvannet, Trollvannet og Sølvdobla, som drenerer til Sværsvann på grensen til Ski kommune. Hobølelva er den største av fire tilførselselver til Vansjø, og har en midlere vannføring ved utløpet i Vansjø på 5,4 m³/sek. Elva renner for det meste stille gjennom jordbrukslandskapet, og mesteparten av fallet fra Mjær på 110 m til Vansjø på 25 moh. skjer ved dammer og kraftanlegg. Den eneste skikkelige strykstrekningen er ved utløpet fra Mjær. Elva er næringsrik, og har stort sett leirebredder med høyt næringsinnhold.
Hobølelva har en fauna med høy verneverdi, da det finnes flere rødlistede arter her, blant annet elvemusling. Elva har også en stedegen ørretstamme med kjente gyteområder øverst ved utløpet av Mjær. Ørreten i elva er helt nødvendig for reproduksjon av elvemusling da den inngår i muslingens reproduksjonssyklus (muslinglarvene lever en tid på ørretens gjeller). Elvemuslingen er en spesielt interessant og sårbar art som kan bli 300 år gammel.
Elva er også leveområde for klubbeelvelibelle. Denne arten er ført på rødlista som kritisk truet (CR). Videre finnes det edelkreps,[2] spesielt nord for Elvestad. Også krepsen er en truet art.
Miljøet langs elva er dessuten leveområde for flere sårbare fuglearter, herunder sanglerke, gresshoppesanger, vepsevåk og nattravn, samt den kritisk truede åkerrikse.[3]
Hobølelva er kjent for til tider å ha en middels oversvømming ved store nedbørsmengder. Spesielt kjent er området fra Elvestadkrysset mot enden av Riisersletta. Her kan vannmengdene føre til så store problemer at jorder blir oversvømmet, og bøndene i nærområdet ikke har mulighet for å komme seg over elva uten bruk av traktor. Ved Elvestrakrysset finner man også den lille gamle steinbrua Mjukebru.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. februar 2015
- ^ Forslag til reguleringsplan E18 Knapstad – Akershus grense Arkivert 6. mai 2014 hos Wayback Machine. Statens vegvesen, 2011, side 11
- ^ (no) Hobølelva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase