Hong (kinesisk: 行, jyutping: hong4, pinyin: Háng), fra et kinesisk ord som betegner handelskompani eller butikk (men som ordrett snarere betyr «rekke / yrke»[trenger referanse]), blir i Vesten for det meste benyttet som betegnelse på handelskompanier basert i Hongkong, Macao eller Guangzhou. De var mellommenn mellom utenlandske og innenlandske kjøpmenn og selskaper.[1] Slike hong hadde også hånd om handelen mellom Nord- og Sør-Kina fra tidlig 1800-tall frem til 1900-tallet.
Når man taler om cohong (公行), mener man imidlertid spesielt kinesernes opplegg for handelen mellom Kina og en rekke vestlige stater slik det ble organisert fra midten av 1700-tallet, det såkalte kantonsystemet:[trenger referanse] Under Qing-dynastiet levde og handlet vestlige handelsfolk i De tretten faktorier i Guangzhou. Det dreide seg for det meste om te og silke. Deres umiddelbare kinesiskehandelspartnere hadde organisert seg som et laug av handelshus som de hadde kontrollen med og som hadde monopol med all denne utenrikshandelen.[trenger referanse]