Honningløk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Allium siculum Ucria | |||
Populærnavn | |||
honningløk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | aspargesordenen | ||
Familie | påskeliljefamilien | ||
Underfamilie | Allioideae | ||
Slekt | løkslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog og kratt | ||
Utbredelse: | Sør-Europa, Anatolia |
Honningløk (Allium siculum) er en løkart. Den blir av og til skilt ut i ei mindre slekt, og det vitenskapelige navnet blir i tilfelle Nectaroscordum siculum.
Den er 90–120 cm høy og har 3–4 blader som sitter rundt den nedre tredjedelen av stengelen og er trekantede i tverrsnitt. Hele planten dufter sterkt av løk. Blomsterstanden er åpen og består av opptil 30 blomster. Blomstene henger ned under blomstring, men blomsterskaftet retter seg opp mens frøene blir modne. Blomstene er grønne med et rødlig skjær. Blomsterbladene har 3–7 nerver, noe skiller denne planten fra de fleste andre løker som bare har 1 nerve. Blomstringstida i middelhavsområdet er i april–juni.
Honningløk vokser i skog og kratt i det nordlige middelhavsområdet. Den deles i to underarter: A. siculum subsp. siculum er utbredt i Sør-Frankrike, Italia, Korsika, Sardinia og Sicilia, mens A. siculum subsp. dioscoridis finnes på Balkan, Krim og nordvestlige Tyrkia. Den sistnevnte har lysere blomster og blir noen ganger regnet som en egen art, A. bulgaricum.
Denne planten dyrkes i hager og kan brukes i store deler av Norge.