Horacio Salgán | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juni 1916[1][2][3][4] Buenos Aires | ||
Død | 19. aug. 2016[2][3] (100 år) Buenos Aires | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist, dirigent | ||
Nasjonalitet | Argentina | ||
Utmerkelser | Premio Konex de Brillante (2005)[5] | ||
Horacio Adolfo Salgán (født 15. juni 1916 i Buenos Aires, død 19. august 2016 samme sted[6]) var en argentinsk tangopianist, komponist, orkesterleder og arrangør.
Salgán tok fatt på pianostudier i 6-årsalderen. 18 år gammel begynte han i Radio Belgrano som solist og studiomusiker. To år senere ble han oppdaget av orkesterlederen Roberto Firpo, som hyret Salgán til orkestret sitt.
I 1942 gjorde han sin første innspilling, og i 1944 etablerte han sitt eget orkester, som holdt det gående til 1947.
Salgán viet seg til undervisning og komposisjon, men stiftet i 1950 et nytt orkester. I 1960 startet han Quinteto Real. Gruppens hovedanliggende var å skape instrumetaltango for lytting snarere enn for dansegulvet. Imidlertid var flesteparten av komposisjonene hans faktisk meget dansbare. I 1998 spilte Salgán seg selv i den Oscar-nominerte Carlos Saura-filmen Tango.
Blant Salgáns mest berømte komposisjoner er Comme il faut, Entre tango y tango, La llama silbando og A fuego Lento.
Blant sangerne han har akkompagnert finner vi Edmundo Rivero og Roberto Goyeneche. Dirigenten Daniel Barenboim ga ved flere anledninger uttrykk for sin begeistring for Salgán.[trenger referanse] I 1995 mottok Salgán fortjenestemedaljen Personalidad Emérita de la Cultura Argentina.
Den 13. november 2005 ble Salgán spurt av en journalist i den argentinske dagsavisen Clarín hva han syntes om unge tangomusikere som har vendt ryggen til den tradisjonelle tangoen for å skape elektrotango:
«Vel, enkelte ting kan jeg ikke mene noe om, rett og slett fordi jeg ikke aner hva det dreier seg om. Det mest logiske er å ta utgangspunkt i tangoen slik den er, og deretter se på hvilke varianter som kan skapes. Før man kan slå en salto er man nødt til å lære å gå. Så vil tiden vise hvor det bærer. Opp gjennom historien har voldsom kritikk vært rettet mot folk som senere har blitt genierklært: Beethoven, Tsjajkovskij. . . Det sies at Bizet døde av sorg etter den grusomme kritikken operaen Carmen ble utsatt for.»
Salgán pensjonerte seg i 2005, etter en 74 år lang musikerkarriere.