Hovmester (fra lavtysk, av hof, «hoff, herregård»)[1] eller maître d'hôtel (fransk for «hotellet/husets mester»[2] er person som har overoppsynet med serveringen på en finere restaurant eller et hotell, i eldre tider også en som ledet husholdningen i herskapsboliger, en såkalt hushovmester (kanskje mer kjent under den engelske tittelen butler).[1]
I dag er hovmester er en overordnet stilling innenfor servicenæringen. Hovmesteren har sin arbeidsplass ved restauranter, hoteller eller andre serveringssteder med et behov for en leder i spisesalen. Hovmesteren har det overordnede ansvaret for både gjestene og personalet som jobber i spisesalen, og vedkommende er bindeleddet mellom kjøkkenet og spisesalen. Det er hovmesterens ansvar å tilrettelegge for god service, herunder hvilken service personalet yter gjestene. Spisesalen kan være en restaurant eller en del av et hotell eller lignende. Dagens hovmestere har som oftest fagbrev som servitør, men det finnes fortsatt spesialutdannelser for yrket rundt om i verden.
Hovmesterens oppgave er å løse det praktiske i spisesalen:
På engelsk heter hovmesterbutler, som kommer fra anglo-normanniske buteler, en variant av gammelnormanniske *butelier, samsvarende med gammelfranske botellier, «koppbærer», eller «person med ansvar for kongens vinflasker», avledet fra boteille, «flaske» (engelsk: bottle), moderne fransk bouteille, i seg selv fra gallo-romersk buticula, «flask».[3] Rollen til hovmesteren har i århundrer vært som leder av husholdningen, den person som ble gitt ansvaret for å ta vare på, administrere og servere vinen og andre alkoholholdige drikkevarer.
I Storbritannia var butleren opprinnelig et middels medlem av staben i en stor husholdning. På 1600- og 1700-tallet ble butleren gradvis den eldre, vanligvis mannlige medlemmet av de store husholdningene. Den moderne rollen til hovmesteren har utvikle seg fra den historiske rollen som generelt var knyttet til administrasjonen og serveringen av alkoholdige drikkevarer. Fra oldtiden og fram til middelalderen ble alkoholholdige drikkevarer hovedsakelig oppbevart i keramiske flasker og beholdere, senere i tønner av tre, framfor i glassflasker. Disse beholderne var en viktig andel av en husholdnings besittelser, og vedlikeholdet og administrasjonen av dem ble generelt reservert en slave med tillit. Posisjonen kunne også være reservert en fri mann grunnet slektsbaserte klasselinjer.
I Første Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) finnes det en referanse til en rolle som synes å være en forløper til den moderne hovmesteren. Den jødiske patriarken Josef, sønn av stamfaren Jakob, tolket en av faraos drømmer om en שקה (shaqah) (bokstavelig «å gi og drikke»), oversatt i den norsk bibeloversettelsen som «munnskjenk» eller «overmunnskjenk».[4] I antikkens Hellas og antikkens Roma var det bortimot alltid en slave med høy tillit som hadde ansvaret for administrasjonen og serveringen av vinen, mens det i middelalderen var det en pincerna,[5] latin for hovmesteren. En kongelig hovmester var en person med høy status ettersom han hadde tilgang til kongen som få andre.