Hubertusordenen
Hubertusordenen eller Sankt Hubertus' orden (tysk: Hubertusorden eller Orden des Heiligen Hubertus) er en orden innstiftet av Gerhard av Jülich-Berg, hertug av Jülich og Berg, greve av Ravensberg (født 1416/17, død 1475). Ordenen antas å ha blitt grunnlagt på Sankt Hubertus' dag, 3. november, i 1444. Ordenen har vært knyttet til hertugdømmet Jülich-Berg, Kurpfalz, kongeriket Bayern og huset Wittelsbach, der den fortsatt eksisterer som en dynastisk orden.
Bakgrunn og utvikling
[rediger | rediger kilde]Hertug Gerhard innstiftet ordenen for å knytte adelsmenn i sine områder nærmere til seg. Medlemskap var sterkt begrenset til tolv grever og baroner, ved siden fyrster og medlemmer av det egne fyrstehuset, samt utlendinger. Foranledningen for innstiftelsen var at hertugen gikk seirende ut av et slag mot rivalen Arnold av Egmond, hertug av Geldern. Ordensinnstiftelser i hertugens nærområder har trolig påvirket stiftelsen av Hubertusordenen og særlig den burgundiske ordenen Det gylne skinn og den engelske Hosebåndsordenen har tjent som forbilder. Ordenen fungerte først som et brorskap og ble senere gjort til en monarkisk kjedeorden.
Da den hertuglige linjen døde ut i 1609 og hertugdømmet ble delt, gikk ordenen i oppløsning. I 1708 erklærte kurfyrst Johan Vilhelm av Pfalz seg som stormester og ordenen fikk nye statutter. Den gjenopplivede ordenen kom samtidig inn i huset Wittelsbach, der den har forblitt. Etter at Bayern ble omgjort til et kongedømme, var Hubertusordenen en tid fra 1808 til 1858, Bayerns fremste orden. I 1858 bestemte likevel kongen å bryte forbindelsen mellom Hubertusordenen og den bayerske krone, slik at ordenen fortsatte som knyttet til dynastiet.
Etter at huset Wittelsbach i 1918 måtte forlate den bayerske trone har ordenen likevel fortsatt sin virksomhet. Dagens overhode for dynastiet, hertug Frans av Bayern, er ordenens stormester.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Hubertusordenen har én klasse.
Insignier
[rediger | rediger kilde]Ordensinsigniene for Hubertusordenen gjenspeilte opprinnelig helgenes rolle som jaktens beskytter. Ordensmedaljongen forestilte omvendelsen av Sankt Hubertus, den første biskop av Liège, som skjedde da han fikk se at hjortebukken han jaget hadde et krusifiks mellom hornene. Sammen med denne scenen hadde ordenstegnet et jakthorn. Også ordenskjedet hadde ledd med jakthorn. På grunn av dette ble ordenen også kalt Hornets orden.
I 1708 ble ordenens insignier endret og symbolikken ble mer religiøs. Ordenstegnet fikk korsform og midtmedaljongen fikk et motiv som viser Hubertus' omvendelse omgitt av en forkortelse av mottoet «IN FIDELITATE CONSTANS» (fast i troen). Det hvitemaljerte malteserkorset har kuler i spissene og er belagt med flammer i gull. Grupper av gullstråler er plassert i korsvinklene. Ordenstegnets revers har en rød midtmedaljong med et rikseple og omskriften «IN MEMORIAM RECUPERATAE DIGNITATIS AVITAE» (til minne om gjenvunnet forfedreære) og årstallet «1708». Ordenstegnet er opphengt i kjedet i et ledd bestående av en krone, fra 1806 en kongekrone.
Ordenskjedet fikk ledd bestående av en scene som viser Hubertus' omvendelse i kombinasjon med ledd bestående av initialene i ordensnavnet. Ordensstjernen har et hvitt kors med rød midtmedaljong og innskriften «IN TRAV VAST». Ordensbåndet er rødt med smale grønne kantstriper.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Boulton, D'Arcy Jonathan Dacre: The knights of the crown. The monarchical orders of knighthood in later medieval Europe, 1325–1520, 2. utgave, Boydell Press, 2000, s. 602–610
- Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 216–219
- Sainty, Guy Stair: «The Order of Saint Hubert» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 295–299