Huntingdon Life Sciences

Huntingdon Life Sciences (HLS) er et privat selskap som utfører dyreforsøk på oppdrag for kommersielle og statlige oppdragsgivere. Selskapet ble dannet i 1952. HLS har avdelinger i Europa, USA og Japan. Med sine 17 000 ansatte er selskapet det største av sitt slag i Europa.[1][2]

Etter 1999 kom HLS under hardt økonomisk press som følge av en rekke skandaler og avsløringer om selskapets praksis for dyrehold. Britiske dyrevernaktivister dannet i 1999 gruppen Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC), som har utført en rekke aksjoner mot selskapet og dets samarbeidspartnere, og som i en periode lykkes i å tvinge selskapet til å flytte sitt britiske hovedkontor til USA, og i å bringe HLS til randen av konkurs.[2][3]

Tross skepsis i aksjemarked og hos finansieringsinstitusjoner har selskapet likevel vokst betydelig siden 2001, blant annet på grunn av betydelig støtte fra britiske og amerikanske myndigheter, og etter at mer enn to tredjedeler av SHAC's ledende britiske aksjonister ble fengslet og dømt tidlig i 2009 kunngjorde selskapet at det ville flytte sitt hovedkontor tilbake til Storbritannia.[2]

Selskapet

[rediger | rediger kilde]

I starten fokuserte HLS på ernærings, veterinær og biokjemisk forskning. På slutten av 1950–tallet utvidet selskapet, og det ble etterhvert ledende innen toksikologisk testing av legemidler, plantevernmidler, tilsetningsstoffer til mat, kosmetikk, rengjøringsmidler, og et stort spenn av kjemikalier til bruk innen industri og forbrukerprodukter.
HLS bruker rundt 75000 dyr hvert år, deriblant rotter, kaniner, griser, hunder og primater (silkeaper, aper og villfangete bavianer).[1][4]

Avsløringer og skandaler

[rediger | rediger kilde]

HLS' virksomhet har vært preget av strengt hemmelighold,[1] men også av en rekke skandaler og avsløringer etter både lekkasjer, skjulte undersøkelser og undersøkende journalistisk arbeid:

  • Sarah Kite, medlem av British Union for the Abolition of Vivisection (BUAV), jobbet i hemmelighet for HLS i åtte måneder i 1989, og utga etterpå sin dagbok fra perioden. Hun hevdet at HLS' arbeidere rutinemessig mishandlet dyrene, skrek til dem, kastet dem inn i burene sine, og latterliggjorde dyrenes lidelser.[5][3][6]
  • Zoe Broughton, reporter for britiske Channel 4, filmet i 1996 mens hun jobbet undercover som laboratorietekniker for HLS. Opptakene viser blant annet valper som blir slått og ristet, og som på andre måter levde under svært dårlige forhold. Opptakene viste også laboratoriepersonell som forfalsket resultater. Channel 4 viste filmen 26. mars 1997, under tittelen It's a dogs life. Programmet fikk store konsekvenser for HLS. Blant annet ble selskapets aksjer mer enn halvert i verdi, tre laboratorieteknikere mistet jobben og ble straffet med bøter og samfunnstjeneste. Flere kontraktører sa også opp sine avtaler med HLS og testresultater måtte forkastes på grunn av usikkerhet over om disse var genuine.[7][8][9]
  • Michelle Rokke, medlem av People for the Ethical Treatment of Animals (PETA), jobbet også undercover hos HLS i 1997. Hun filmet en viviseksjon av en levende apekatt, noe som igjen bragte HLS frem i mediebildet.[10][6][8][3]
  • Daily Express' journalist, Lucy Johnston, publiserte i september 2000 utdrag fra interne papirer fra HLS vedrørende et samarbeid mellom den britiske stat og selskapet Imutran (datterselskap for sveitsiske Novartis) om forskning på xenotransplantasjon – transplantasjon av organer mellom arter. Målet var å få til å overføre organer fra griser til bavianer, og forsøkene ble utført på HLS' anlegg. Det fremgikk av papirene at rapporter om gjennombrudd i forskningen var betydelig overdrevet, og at forsøkene i virkeligheten ikke hadde hatt fremgang i det hele tatt. Det gikk også frem at de offisielle rapportene dekket over lidelsene bavianene ble utsatt for under forsøkene. Reportasjen skapte sjokk i den britiske befolkningen, og Johnston fikk flere priser for den. Hun ble også nominert til den britiske prisen Jorunalist of the year.[11][12][13]
  • Etter en to og et halvt år lang rettssak fra den britiske dyrevernsgruppen Uncaged Campaigns, fra 2000 til 2003, ble britiske myndigheter tvunget til å frigi en rekke dokumenter om sitt samarbeid med HLS innen forskning på xenotransplantasjon – transplantasjon av organer fra dyr til mennesker. Dokumentene avslørte både inhuman behandling av dyrene utenom forsøkene, store lidelser for dyrene under forsøkene, samt forsøk fra både HLS og fra britiske myndigheter på å dekke over dyrenes lidelser, manglende kontrollrutiner, og fravær av resultater fra forsøkene.[1]

Ifølge Mark Matfield fra Research Defence Society, en pro-dyreforsøk lobbygruppe i Storbritannia, mistet HLS en stor del av virksomheten etter disse avsløringene, først og fremst innen den farmasøytiske industrien. Ifølge ham var det en inngrodd følelse blant forskere og forretningsfolk at bedriften hadde begått grove overtramp mot både etiske og juridiske retningslinjer.[14]

Aksjoner mot HLS, og resultatene av disse

[rediger | rediger kilde]

Avsløringer om HLS sendt på britisk TV i 1999 inspirerte til kampanjer mot selskapet, og til opprettelsen av aksjonsgruppen SHAC. Kampanjene har vært rettet mot både selskapet og dets samarbeidspartnere, og har lykkes i å legge et betydelig press på selskapet. SHACs aksjoner skiller seg fra normen innen dyrevernsaktivisme om ikke å ha enkeltpersoner som mål, og har ved siden av aksjoner direkte mot selskapet ofte benyttet seg av aksjonsformer som uthenging av ansatte hos, ledere for, og aksjeeiere i HLS, og har innbefattet ødeleggelser mot disses private eiendom. Aksjoner mot HLS har i enkelte tilfeller også vært voldelige, men SHAC selv har ikke offisielt støttet annet enn ikkevoldelige aksjonsformer.[2][3][15]
I 2001 valgte HLS' bankforbindelser å bryte med selskapet, med begrunnelsen at disse ikke lengre kunne garantere for sine ansattes sikkerhet. Ingen andre private britiske banker var villige til å ta i mot HLS som kunder, og selskapet har nå en konto i Bank of England for å kunne administrere sine daglige økonomiske forpliktelser.[15]

Etter at HLS i 2001 flyttet hovedkontoret fra Storbritannia til USA har aksjonene økt i styrke også der, hovedsakelig organisert av den amerikanske avdelingen av SHAC (SHAC-USA).[15] I USA har finansieringsselskapene Charles Schwab Corporation og Stephens Group (Stephens Inc.) valgt å trekke seg ut av sine samarbeid med HLS. Ifølge administrerende direktør for The Stevens Group, Warren Stephens, var selskapet oppmerksom på aksjonsgruppene på forhånd, men de hadde ikke forestilt seg hvor langt aksjonistene var villige til å gå.[15]

I en artikkel i Telegraph uttaler representanter for selskapet at det blir «behandlet som om det var radioaktivt» av finansinstitusjoner, og at de må betale høye renter på lån, men at det likevel har lykkes selskapet å vokse betydelig siden 2001. Dette hovedsakelig takket være støtte fra den britiske og den amerikanske staten.[2][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Townsend, Mark (20. april 2003). «Exposed: secrets of the animal organ lab». The Observer. Arkivert fra originalen 6. juli 2008. Besøkt 11. oktober 2009. 
  2. ^ a b c d e «Huntingdon Life Sciences to move back to UK after crackdown on animal rights militants». Telegraph.co.uk. 17. januar 2009. Arkivert fra originalen 4. mars 2009. Besøkt 11. oktober 2009. 
  3. ^ a b c d «The siege of Huntingdon». The Independent. 22. juni 2000. Besøkt 11. oktober 2009. [død lenke]
  4. ^ «Annual report of research facility» (PDF). National primate research xhibition hall. Arkivert fra originalen (pdf) 15. juli 2011. Besøkt 11. oktober 2009. 
  5. ^ Sarah Kite (1990). Secret suffering : inside a British laboratory (på engelsk). London: British Union for the Abolition of Vivisection. ISBN 1-870356-04-7, ISBN 978-1-870356-04-6. 
  6. ^ a b Keith Mann (2007). From Dusk 'til Dawn: An insider's view of the growth of the Animal Liberation Movement (på engelsk). London: Puppy Pincher Press. s. 198-199. ISBN 0-9555850-0-7, ISBN 978-0-9555850-0-5. 
  7. ^ Zoe Broughton (mars 2001). «Seeing Is Believing - cruelty to dogs at Huntingdon Life Sciences». The Ecologist (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. juni 2012. 
  8. ^ a b «HLS Cruelty Footage». SHAC. Arkivert fra originalen 30. april 2009. Besøkt 11. oktober 2009. «Samling videomateriale fra SHAC» 
  9. ^ Peter Singer (21. desember 2001). «Animal Rights: The Right to Protest». The Independent (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2010. Besøkt 11. oktober 2009. 
  10. ^ Undercover video footage of HLS employees apparently dissecting a live monkey, filmed at the HLS Princeton Research Center, New Jersey, U.S. (video), accessed June 20, 2009.
  11. ^ Lucy Johnston og Jonathan Calvert (21. september 2000). «Terrible Despair of Animals Cut Up in the Name of Research». The Dayli Express (på engelsk). 
  12. ^ Lucy Johnstone og Jonathan Calvert. «2001 Genesis Awards». The Humane Society of the United States. Arkivert fra originalen 14. februar 2009. Besøkt 12. oktober 2009. 
  13. ^ Lucy Johnstone og Jonathan Calvert. «Extract from the article: Terrible despair of animals cut up in name of research». Uncaged Campaigns. Arkivert fra originalen 22. november 2012. Besøkt 12. oktober 2009. 
  14. ^ Rudacille, Deborah. The Scalpel and the Butterfly: The Conflict between Animal Research and Animal Protection. University of California Press, 2001, p. 286.
  15. ^ a b c d «From push to shove». Southern Poverty Law Group. høsten 2002. Arkivert fra originalen 22. november 2009. Besøkt 11. oktober 2009. 
  16. ^ «Call to resist animal rights threats». Financial Times. 16. september 2007. Besøkt 11. oktober 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]