Hybosorus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hybosorus MacLeay, 1819 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Scarabaeoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 6, én i Europa | ||
Habitat: | terrestrisk, på råtnende materiale | ||
Inndelt i | |||
Hybosorus er en slekt av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
Middelsstore (5 – 9 mm), avlange, hvelvede biller, svarte, blanke. Kjevene (mandiblene) og overleppen (labrum) er store og stikker ut under hodet. Antennene er 9- eller 10-leddete, ganske korte, med en tre-leddet kølle der det innerste leddet er stort og har en grop der de to ytterste leddene kan felles inn. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, uten knøler, groper eller pigger. Dekkvingene er avlange. Beina er kraftige, alle leggene (tibiae) er brede med tenner på utsiden. Føttene er fem-leddete, slanke og forholdsvis korte. Larvene er av vanlig skarabide-type (scarabaeiform larve), C- formede.
Lite er kjent om hybosoridenes biologi. De voksne billene flyr om natten og kommer gjerne til lys. I alle fall noen arter kan finnes på relativt ferske kadavere, eller møkk. Larvene til noen arter er funnet i råtnende plantemateriale. De kan lage lyd ved å gnisse frambeina mot kanten på epipharynx (en del av munnverktøyet).
Slekten er trolig opprinnelig afrikansk, men to av artene er mye videre utbredt. Hybosorus illigeri finnes over det meste av det sørlige Europa og også det vestlige Asia, mens Hybosorus roei forekommer i Nord-Amerika (spredt dit av mennesker).