Hyperia galba

Hyperia galba
Nomenklatur
Hyperia galba
Montagu, 1813
Populærnavn
Manetloppe
Hører til
Hyperia,
Hyperiidae,
Hyperiidea,
amfipoder,
storkrepser
Økologi
Habitat: hav, elver
Utbredelse: Atlanterhavet, Nordsjøen, Sverige

Hyperia galba eller «manetloppe», er en art i slekten Hyperia innenfor familien Hyperiidae - orden Hyperiidea - som inngår i gruppen av amfipoder. Den er en parasitt som blant annet vegeterer på maneter. Den er opptil 20 mm lang, og i stand til å vegetere på brennmanet uten å utløse neslegiften i brenntrådene.

Den er utbredt i de fleste verdenshav, også store deler av Atlanterhavet med Europa inklusive Norge og Sverige. Arten er plump og rund i kroppsform, hvit, gulbrun eller sølvfarget med ørsmå mørkerøde eller brune prikker. Selv for sin gruppe er hodet og øynene store, øynene er nyreformede og har grønnfarge eller brunt med grønnskjær. Hannen har lange antenner, mens de er korte hos hunnene.[1]

Arten lever på maneter, oftest på skivemaneter, ribbemaneter, sifonoforer eller palter. De spiser enten av manetens mageinnhold i magehulen, eller den kan spise av selve vevet til maneten. Hunner har ofte modne egg om våren, og klekker disse om sommeren. De klekkede larvene er ikke morfologisk sett utvokst, de får en mer utviklet bakkropp (abdomen) med baklemmer først etter at de er klekket.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 263.
  2. ^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 263.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.