Høgskolen i Nesna | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1918/1994 | ||
Type | Statlig høgskole | ||
Beliggenhet | Nesna | ||
Studenter | 1140 [1] (2013) | ||
Ansatte | 123 [2] (2013) | ||
Nettsted | http://www.hinesna.no/ | ||
Erstatter | Nesna lærerhøgskole | ||
Erstattet av | Nord universitet | ||
Høgskolen i Nesna 66°11′54″N 13°01′49″Ø | |||
Høgskolen i Nesna (HiNe, HiNesna) var en av 24 statlige høgskoler i Norge og Nord-Norges nest eldste institusjon for høyere utdanning, og videreføres etter fusjonen med Universitetet i Nordland som Nord universitet, Nesna.
Høgskolen ble etablert som Nesna lærerhøgskole i 1918 og omorganisert til Høgskolen i Nesna i forbindelse med Høgskolereformen i 1994. Høgskolen hadde hovedcampus på Nesna i Helgeland (Nordland), og hadde ca. 1150 studenter og 120 ansatte. Høgskolen tilbød studieprogrammer innen blant annet lærerutdanning, sykepleierutdanning, musikkvitenskap, drama, samfunnsfag, språkfag, matematikk/naturfag og IKT. Høgskolen var vertskap for den nordiske forskningsstiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden.
Fra 1. januar 2016 ble HiNe slått sammen med Universitetet i Nordland[3] og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet.[4]
Nord Universitet vedtok i 2019 å legge ned studiestedet på Nesna, men gjennom statlig pålegg og ekstrabevilgninger ble en del aktivitet på studiestedet gjenopprettet. For studieåret 2022/2023 var det ikke nok kvalifiserte søkere til å fylle opp studieplassene.[5]
Høgskolen i Nesna var Nord-Norges nest eldste institusjon for høyere utdanning. I tillegg til hovedcampus på Nesna, hadde HiNe studielokaliteter i Mo i Rana og Sandnessjøen. Høgskolen var involvert både i ordinære forsknings- og utviklingsprosjekter samt i prosjekter innenfor næringsrettet høgskolesatsing. Første direktør ved Høgskolen i Nesna var Egil Kristian Andresen.
Høgskolens online skriftserie er «Fredrikke», i Fredrikke Tønder-Olsens navn.