Ibrahim Böhme

Ibrahim Böhme
Böhme i 1990.
Foto: Wolfgang Kluge / Deutsches Bundesarchiv
FødtManfred Otto Böhme
18. nov. 1944[1][2]Rediger på Wikidata
Leipzig
Død22. nov. 1999[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Neustrelitz[3]
BeskjeftigelsePolitiker, Uoffisiell medarbeider, murer, bibliotekar, dramaturg Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av DDRs Volkskammer (1990–1990) Rediger på Wikidata
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands (19621978)
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Sozialdemokratische Partei in der DDR (1989–)
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland

Ibrahim Böhme (født 18. november 1944 i Leipzig, død 22. november 1999 i Neustrelitz) var en tysk politiker (først SED, senere SDP og SPD). Han var leder for SPD i DDR i 1990, men måtte gå av etter å ha blitt avslørt som Stasi-informant.

Bakgrunn, utdannelse og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han ble trolig født som Manfred Otto, men ble i 1947 adoptert av Kurt og Hilde Böhme. Fornavnet Ibrahim tok han senere,[4] for å underbygge sin påstand om sitt jødiske opphav, ifølge noen kilder.[5]

Han arbeidet først som murer, og tok Abitur (artium) som aftenskole. Ifølge noen kilder hadde han ikke noen form for høyere utdanning,[6] mens ifølge andre kilder utdannet han seg til lærer ved fjernundervisning.[7] Etter å ha holdt et foredrag om Robert Havemann, gav det totalitære SED-partiet ham en toårig partistraff i 1965, og senere ble han også straffet etter anklager om å ha «hetset elever opp mot systemet».[trenger referanse]

Böhme protesterte mot Warszawa-landenes invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968, og fikk i 1974 yrkesforbud.[trenger referanse]

Etter noen måneders varetektsfengsling, der han ble diagnostisert med sterke psykiske forstyrrelser,[8] arbeidet han i Neustrelitz som dramaturg, men etter å ha engasjert seg for den polske opposisjonelle bevegelsen Solidarność fikk han på nytt yrkesforbud. Deretter arbeidet han som kelner, privatlærer i russisk litteratur og tysklærer for vietnamesiske fremmedarbeidere.

Politisk karrière

[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av SED fra 1967 til han meldte seg ut som følge av eksklusjonen av sangskriveren Wolf Biermann.

Den 7. oktober 1989 hørte Böhme i Schwante til grunnleggerne av Sozialdemokratische Partei der DDR, som han ble valgt til generalsekretær for. 23. februar 1990 ble han formann for partiet, som i mellomtiden var blitt omdøpt til SPD (i DDR). Etter beskyldninger om at han skulle ha vært informant for Stasi, trakk han seg fra alle verv 2. april 1990, etter at han ble suspendert 26. mars. I 1992 ble han ekskludert fra SPD. Etter det levde han på sosialstønad.[9]

Stasi-virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Böhme var siden 1969 registrert som inoffisiell medarbeider for Stasi.[9] Böhme ble senest fra midten av 1970-årene aktiv i opposisjonen mot regimet, men muligvis etter instruksjon fra sin føringsoffiser hos Stasi. I mars 1990 dukket Stasi-dokumentene som dokumenterte hans Stasi-virksomhet opp. Forfatteren Reiner Kunze, hvis leilighet i årevis hadde blitt overvåket av Stasi, betegnet Böhme som den som hadde utforsket og forrådt ham og hans familie. Han var gift med Evelyn og de hadde en datter sammen.[9]

Ibrahim Böhme benektet Stasi-virksomheten til sin død.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019523, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «„Wir sind doch alle irgendwie beschädigt“ - DER SPIEGEL 40/1999». www.spiegel.de. Besøkt 19. mars 2020. 
  5. ^ «- Obskures politisches Lügengerüst». Deutschlandfunk (på tysk). Besøkt 19. mars 2020. 
  6. ^ «- Obskures politisches Lügengerüst». Deutschlandfunk (på tysk). Besøkt 19. mars 2020. 
  7. ^ «„Wir sind doch alle irgendwie beschädigt“ - DER SPIEGEL 40/1999». www.spiegel.de. Besøkt 19. mars 2020. 
  8. ^ mdr.de. «Das Chamäleon Ibrahim Böhme | MDR.DE». www.mdr.de (på tysk). Besøkt 19. mars 2020. 
  9. ^ a b c «Ein Kaktus für einen Vater, der nie einer war». www.bz-berlin.de. Besøkt 19. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]