Il Filostrato

Statue av Giovanni Boccaccio utenfor Uffizi i Firenze.

Il Filostrato er et dikt av den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio, og var inspirasjonen for Geoffrey Chaucers Troilus og Criseyde som – via Chaucer – ble inspirasjon for William Shakespeares Troilus og Kressida. Det er ingen enighet om datoen for når Boccaccio skrev diktet, men det er blitt foreslått så tidlig som 1335 og så sent som 1340.

Troja via Frankrike

Il Filostrato er et fortellende dikt om et klassisk emne skrevet i «kongelig oktavformat» og avledet til åtte cantoer. Tittelen, som er en kombinasjon av greske og latinske ord, kan bli noenlunde oversatt til «Nedsenket i kjærlighet». Diktet har et mytologisk emne: det forteller om Troilos (Troilus) kjærlighet, en yngre sønn av Priam av Troja, for Criseida (Cressida), datter av Calcas (Calchas).

Selv om den geografiske plasseringen er plassert i Troja er Boccaccios fortelling ikke tatt fra greske myter, men fra Roman de Troie, en middelaldersk fransk utforming fra 1100-tallet av den trojanske legenden av Benoît de Sainte-Maure. Boccaccio kjente til den fortellingen via en latinske versjon i prosa, Historia destructionis Troiae, ved Guido delle Colonne.

Handlingen i Filostrato kan bli lest som en roman à clef (nøkkelroman) om Boccaccios egen kjærlighet til «Fiammetta». Faktisk foreslår diktet denne tolkningen. Atmosfæren i diktet er en erindring om hvordan hoffet i Napoli var, og figurenes psykologi er portrettert med finurlige referat.

Handlingsforløpet

Calcas, en trojansk profet, har sett at byen vil falle og går over til grekernes side. Hans datter Criseida blir etterlatt, men beskyttes av Hektor fra konsekvensene ved at hennes far har forlatt henne. Troilo ser de elskovssyke blikkene til andre unge menn ved en festival i palladiumet, men samtidig ser han også en ung, sørgende enke. Det er Criseida og Troilo blir forelsket i henne, men ser ingen gjengjeldte følelser hos henne til tross for hans anstrengelser for skaffe seg oppmerksomhet ved å utmerke seg i kampene mot Troja.

Troilos nærmeste venn er Pandaro (Pandarus), en fetter av Criseida, og oppfatter at noe plager ham. Han kaller på Troilo og finner ham i tårer. Til slutt finner Pandarus ut grunnen og sier seg villig å gå i mellom. Troilo, med Pandaros hjelp, vinner til slutt Criseidas hjelp.

I løpet av en våpenhvile overtaler Calcas grekerne til å foreslå en gisselutveksling: Criseida for Antenor. Når de elskede møtes igjen foreslår Troilo at de flykter for å gifte seg, men Criseida argumenterer at han ikke skal oppgi Troja og at hun skal beskytte sin ære. Isteden lover hun å møte ham igjen om ti dager.

Den greske helten Diomedes leder gisselutvekslingen og ser at de elskedes lange blikk og forstår sammenhengen. Han blir selv forelsket i Criseida og forfører henne. Hun mister ,øtet med Troilo som drømmer om et villsvin som han gjenkjenner som et symbol på Diomede. Troilo tolker drømmen korrekt til å bety at Cressida har overført sine følelser til grekeren. Pandaro insisterer at det hele er noe han innbiller seg. Cressida har imellomtiden sendt brev som forteller at hun fortsatt elsker Troilo.

Troilos frykt blir bekreftet når han bror Deífobo (Deiphobus) kommer tilbake til byen med klærne som han har tatt i slaget med Diomedes. På klesplagget er det en spenne som tilhører Criseida. En rasende Troilo drar i kamp for å finne Diomedes, han dreper tusen menn, og han og Diomedes slåss mange ganger, men de klarer ikke å drepe hverandre. Isteden blir Troilos liv og plager avsluttet av Akilles.