Ilm (norrønt Ilmr) er en perifer norrøn gudinne, ei åsynje, i norrøn mytologi.
Hun er såvidt attestert (mellom Idunn og Bil) innenfor en liste av åsynjer som finnes i noen utgaver av Skaldskaparmål i Den yngre Edda (denne listen blir ikke videreført i alle moderne utgivelser). Det finnes ingen annen informasjon om hennes navn.[1] Den tyske folkeminneforskeren på 1800-tallet, Jacob Grimm, slo fast at gudinnens navn er hunkjønn, og at hankjønnsutgaven av det norrøne ordet ilmr betyr «vennlig duft» (suavis odor).[2]