Immunologisk adjuvant

Immunologiske adjuvanter er stoffer som forsterker et antigens immunogenitet. For at dette skal bli en realitet blir adjuvanten først blandet med antigenet og deretter injisert.

Adjuvanter brukes ofte i klinisk sammenheng, som ved vaksinasjoner for å øke immunresponsen mot et antigen med en lav immunogenisitet.[1][2] Adjuvanter brukes også innen forskning for å oppvekke immunrespons hos testdyr. Et eksempel på dette er produksjon av antistoffer i geiter og kaniner. En annen mulighet er at en immunrespons mot en eggehvite som tilhører kroppen kan stimuleres for slik å få en modell for en bestemt autoimmun sykdom som i EAE (MS) og EAMG (myasthenia gravis), der en adjuvant injiseres sammen med MBP eller en asetylkolinreseptor.

Effekten av en adjuvant

[rediger | rediger kilde]

Generelt sett forårsaker en adjuvant en eller flere av de følgende reaksjonene:

  • antigenet består lengre
  • kostimulative signaler forsterkes
  • den lokale betennelsesreaksjonen forsterkes
  • lymfocyttenes celledeling stimuleres

Kjente adjuvanter

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Adjuvant (Om andre typer adjuvanter enn de immunologiske).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nasal vaksine mot influensa: Betydning av immunoglobulin A i sekreter for beskyttelse mot infeksjon Universitetet i Oslo «Inaktiverte vaksiner administrert på slimhinna er samtidig lite immunogene og treng ofte tilførsel av adjuvans for å oppnå tilstrekkeleg immunrespons.»
  2. ^ Adjuvants and Antibody Production: Dispelling the Myths Associated with Freund's Complete and Other Adjuvants Oxford University Press
  3. ^ Billiau, A. & Matthys, P.: Modes of action of Freund's adjuvants in experimental models of autoimmune diseases. Journal of Leukocyte Biology
Autoritetsdata