Imperiepreferanse var en handelspolitikk mellom Storbritannia, dominionlandene og de britiske koloniene tidlig på 1900-tallet der det skulle settes lavere toll på import fra landene knyttet til Det britiske imperium. Hensikten var å stimulere handel internt i imperiet og denne politikken ble på 1930-tallet sett på som et middel til å motvirke depresjonen. Imperiepreferanse ble formelt avtalt ved Ottawa-avtalen av 1932.[1] Imperiepreferanse var basert på bilaterale avtaler landene imellom om lavere tollsatser, men var ikke en frihandelssone. Landene hadde motstridende interesser og politikken ble ikke konsekvent gjennomført.
Samme prinsipp ble senere anført for handel mellom medlemmene i Samveldet av nasjoner og da kalt samveldepreferanse.