Ingar Helge Gimle | |||
---|---|---|---|
Født | 28. sep. 1956[1][2] (68 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1999) (for verk: Absolutt blåmandag) Amandaprisen for beste mannlige birolle (2009) (for verk: En helt vanlig dag på jobben) Kanonprisen for beste birolle (2010) (for verk: En helt vanlig dag på jobben) Heddaprisen for beste mannlige skuespiller (2013)[3] Haugesund Walk of Fame (2023)[4] | ||
Aktive år | 1980– | ||
IMDb | IMDb | ||
Ingar Helge Gimle (født 1956) er en norsk teater- og filmskuespiller. For sine skuespillerinnsats har han vunnet flere priser, blant annet tre Amandapriser.
Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Václav Havels Largo desalato. Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av Brand (1986), Menesclou i Lars Øynos Elagabal og som skrikhals i musikalen Fire bein god – to bein dårlig etter George Orwells roman Animal Farm. I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids Dobbel nytelse, via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles Roser i ørkenen, til Lysander i En midtsommernattsdrøm. I 1993–1994 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs Brødrene Karamasov i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i En sporvogn til begjær, godseier Ulfheim i Når vi døde vågner og Claudius i Hamlet.
Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i Et dukkehjem (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington D.C.), og videre i roller som Herr Kovacic i Folkeutrydning (1996), Ansel Smith i Killer Joe (1997), Marcellus i Hamlet (1998), Aron Baumann i Skammen (1999) og Paul Berner i Fiin gammel aargang (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i Hærmændene på Helgeland (2002), Steve Hubbell i En sporvogn til begjær (2003), fiskeren i Nattergalen (2005) og Dr. Lombardi i En tjener for to herrer (2006).
I Fjernsynsteatret spilte han blant annet i Vidar Sandems Straffe (1988) og i Per Olov Enquists Den 25. timen (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.
Gimle filmdebuterte i 1980 i filmen Belønningen,og har etter det medvirket i filmer som Plastposen (1986), Ti kniver i hjertet (1994), Absolutt blåmandag (1999), Ulvesommer (2003), og Uro (2006). Innsatsen i Absolutt blåmandag gav ham Amandaprisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i Oppdrag Nemo (2003).
Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien I de beste familier, og har etter det hatt sentrale roller i serier som Hotel Cæsar (2000–2002), Etaten (2006), Seks som oss (2004–07), Luftens helter (2007) og NAV (TV-serie) (2012).
Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien Skal vi danse.
Film[rediger | rediger kilde]
|
TV-serier[rediger | rediger kilde]
Fjernsynsteater[rediger | rediger kilde]
Data-spill[rediger | rediger kilde]
Musikkvideo[rediger | rediger kilde]
|