| Ingebjørg Finnsdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ukjent Norge | ||
| Død | ca. 1068-69 Kongeriket Skottland | ||
| Ektefelle | 1) Torfinn 2) Malcolm III | ||
| Far | Finn Arnesson | ||
| Mor | Bergljot Halvdansdatter | ||
| Barn | Pål Torfinnsson Erlend Torfinnsson Duncan | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ingebjørg Finnsdatter (født uvisst, død ca. 1068-69) var datter av Finn Arnesson, norsk lendmann, og Bergljot Halvdansdatter, kong Harald Hardrådes brordatter.[1] Ingebjørg vokste opp på Austrått. Hennes søster var Sigrid Finnsdatter, som ble gift med jarl Orm Eilivsson, en dattersønn av ladejarlen Håkon Sigurdsson.[2] I skotsk historie kjennes hun under forvanskingen Ingibiorg.
Hun ble først gift i 1038 med Torfinn, jarl av Orknøyene (1009–1064?) siden med den skotske kongen Malcolm III (1031–1093).
Ingebjørg ble først gift med Torfinn, jarl av Orknøyene. Orknøyingenes saga hevder at Kalv Arnesson, Ingebjørgs onkel, var i landsforvisning på Orknøyene etter at hun ble gift med Torfinn. Det var under styret til kong Magnus den gode, sønn av Olav den hellige, som styrte fra 1035 til 1047, og som antagelig død før danske Hardeknut døde i 1042.[3] Torfinn og Ingebjørg fikk sønnene Pål og Erlend, som begge ble jarler under morens formynderskap. Erlend fikk sønnen Magnus, som er Orknøyenes nasjonalhelgen. Begge sønnene hennes deltok i Harald Hardrådes mislykte invasjon av kongeriket England i 1066.[4]
Snorre Sturluson i Heimskringla (sagaene om de norske kongene), og den anonyme sammenstilleren av Orknøyingenes saga skrev at Torfinn var den mektigste av alle jarlene på Orknøyene og han styrte over betydelige områder utover de nordlige øyene, inkluderte på det skotske fastlandet. Han døde en gang rundt 1065, og Ingebjørg valgte å gifte seg på nytt med den gæliske kongen av Alba (dagens Skottland), Máel Coluim mac Donnchada, eller Malcolm III av Skottland som han nå er mest kjent som. Når ekteskapet ble inngått er ikke kjent, bortsett fra at det må ha skjedd en gang etter 1065. Hun fødte ham minst en sønn, kanskje to. Orknøyingenes saga forteller at Donnchad mac Mail Coluim, mer kjent som Duncan II av Skottland, var deres sønn.[5] Det er en mulighet at en Domnall, sønn av Máel Coluim, også ble født av henne, og som Ulster-annalene rapporterte som død i 1085.[6] Det siste er ikke sikkert at Máel Coluim, eller Malcolm III, faktisk var far til denne Domnall (anglifisert som Donald). Den skotske historikeren Alan Orr Anderson mener det er like sannsynlig at Domnall var en sønn av Máel Coluim mac Maíl Brigti, mormaer av Moray, som også ble omtalt som en «konge» av Skottland i 1029.[7] Ingebjørgs sønn Duncan oppnådde å bli skotsk konge etter sin fars død, men han ble aldri preget av sin mors kulturelle røtter. Han ble utlevert som gissel til den engelske kongen, og tilbrakte store deler av livet oppfostret i anglo-normannisk kultur. Duncan fikk kun en sønn, William fitz Duncan.
Ingebjørg er antatt å ha dødd en gang før 1069 da Malcolm III giftet seg med den angelsaksiske prinsessen Margaret, søster av Edgar Ætheling, en gang rundt 1070.[8] Det er også en mulighet for at hun døde før Malcolm ble konge i 1058 da en Ingeborg comitissa opptrer i Liber Vitae Ecclesiae Dunelmensis, en liste over de som munker leste bønner for ved Durham, sammen med de personer som er kjent å ha dødd en gang rundt 1058.[9] Om Ingebjørg aldri ble dronning kan det forklare den åpenbare uvitenhet om hennes eksistens hos en del skotske kronikører.[10]