Initiative Frieden und Menschenrechte
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Initiative Frieden und Menschenrechte | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1986 | ||
| Land | Øst-Tyskland | ||
| Erstattet av | Bündnis 90 | ||
Initiative Frieden und Menschenrechte (IFM) (norsk: initiativ for fred og menneskerettigheter) var en borgerrettsbevegelse i DDR, som spilte en vesentlig rolle i den demokratiske revolusjonen i kommunistdiktaturet. Den ble grunnlagt 24. januar 1986 og hørte dermed til de eldste borgerrettsorganisasjonene i DDR. Organisasjonen har senere gått opp i partiet Bündnis 90/Die Grünen.
Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]Kimen til dannelsen av IFM var et menneskerettsseminar som ble arrangert i Øst-Berlin i 1985. Til grunnleggerne hørte Bärbel Bohley, Werner Fischer, Ralf Hirsch, Gerd Poppe, Ulrike Poppe og Wolfgang Templin. Initiativet hadde bare en løs organisasjonsstruktur, og bestod i den tidlige fasen av rundt 25 medlemmer. IFM var også virksom i den kirkelige offentligheten, men forstod seg som uavhengig av kirken, og inntok dermed en særstilling i menneskeretts- og demokratibevegelsen i DDR. Organisasjonens viktigste mål var å fremme respekten for menneskerettighetene og sikre freden. Den gikk inn for nedrustning og avmilitarisering av det tungt bevæpnede DDR. Videre søkte organisasjonen å fremme liberale verdier, gikk mot voldsanvendelse og utestengelse av minoriteter og utlendinger. Disse synspunktene gav IFM uttrykk for bl.a. i det illegale tidsskriftet grenzfall.
I januar 1988 ble flere medlemmer av organisasjonen arrestert og utvist fra DDR. Også andre tiltak fra Stasis side vanskeliggjorde organisasjonens virke.
Den demokratiske revolusjonen i DDR
[rediger | rediger kilde]Organisasjonen ble først fullt aktiv igjen etter at omveltningene i DDR startet i 1989. Medlemstallet var likevel beskjedent i sammenligning med andre opposisjonsgrupper og partier. IFM deltok med to medlemmer i rundebordssamtalene, og i februar 1990 ble IFMs Gerd Poppe minister uten portefølje i Hans Modrows regjering.
Ved det første frie folkekammervalget den 18. mars 1990 inngikk IFM et valgforbund med Neues Forum og Demokratie Jetzt, under navnet Bündnis 90. Valgforbundet Bündnis 90 fikk 2,9 % av stemmene i valget, og 12 mandater i Folkekammeret. Bündnis 90s folkekammermedlemmer inngikk et samarbeid med De grønne, og dannet en felles fraksjon. IFMs medlemmer i Folkekammeret var Marianne Birthler og Gerd Poppe. Bündnis 90 stemte mot Tysklands gjenforening.
Ved det første fellestyske valget til Forbundsdagen 2. desember 1990 samarbeidet IFM, Neues Forum, Demokratie Jetzt, Unabhängiger Frauenverband og partiet De grønne om listen Bündnis 90/Grüne – BürgerInnenbewegung (B90/Gr). I det tidligere DDR fikk dette listesamarbeidet åtte mandater. Gerd Poppe var den eneste fra IFM.
Senere utvikling
[rediger | rediger kilde]I september 1991 gikk Initiative Frieden und Menschenrechte opp i Bündnis 90, som tidligere hadde vært et listesamarbeid, men nå ble en organisasjon. I mai 1993 fusjonerte Bündnis 90 med partiet De grønne, og ble til Bündnis 90/Die Grünen.