Interislander

Interislander er en fergeforbindelse over Cookstredet mellom havnene Wellington og Picton. Den knytter sammen Nordøya og Sørøya på New Zealand, og frakter passasjerer, kjøretøy og jernbanevogner.

Forbindelsen betjenes per 2022 av fire skip. 2014 ble det transportert mer enn en million passasjerer, 285 000 kjøretøy og 59 000 godsvogner på 4 500 kryssinger.^[1] Overfarten på 92 kilometer tilbakelegges på ca. 3,5 timer. Ikke sjelden er det storm eller vanskelige bølge- og vindforhold, særlig der Cookstredet har en strekning over åpent hav.

Historikk

En passasjerferge drevet av rederiet Union Steamship Company of New Zealand hadde ukentlige seilinger over Cookstredet fra 1875. I 1962 la rederiet ned ruten som på dette tidspunktet ble betjent av det aldrende skipet «Tamahine». New Zealands regjering besluttet at ruten måtte opprettholdes, og ga jernbanedepartementet ansvaret for driften. Det første skipet var jernbanefergen MS «Aramoana», og jomfruturen ble gjennomført 13. august 1962. New Zealand Railways' navn på ruten var fra 1962 Cook Strait Inter-Island Rail and Road Service. Navnet ble forenklet i 1984 til SeaRail, og til Interisland Line i 1989.^[2]

I juli 2008 overtok New Zealands regjering KiwiRail Holdings, og dermed driften av Interislander, som er en avdeling av KiwiRail.^[3]

Hurtigferger

I sommersesongen 1994/1995 startet Interislander seilinger med hurtiggående bilferger med katamaran-skrog. Ruten ble markedsført som The Lynx, men fikk snart kallenavnet The Vomit Comet, siden den ofte grove sjøen gjorde passasjerene uvel. I 2000 ble The Lynx en helårsrute, og rederiet leide en hurtigferge med toppfart 42 knop. Hurtigfergene slet med å generere overskudd. De brukte mye drivstoff, og hadde problemer med å holde rutetidene når været var dårlig. Hurtigfergene måtte ligge til kai ved bølgehøyder over fire meter. Hastighetsrestriksjoner i Wellington havn og innseilingen dit (fra 1994), samt 18 knops fartsgrense i innseilingen til Picton (fra 2000), gjorde også at seilingstidene økte - og reduserte tids-innsparingen i forhold til de konvensjonelle fergene. I 2005 ble hurtigferge-ruten lagt ned.^[4]

Skip

Flåten består per 2022 av følgende skip:^[5]

«Aratere» 19,5 Knop (jernbane - 28 vogner / biler - 30 laste- eller 230 personbiler / passasjerferge - 670 passasjerer, bygd 1998 i Spania)
«Kaitaki» 20,5 Knop (biler - 1780 meter oppstillingslengde for lastebiler + 600 personbiler på tre dekk / passasjerferge - 1650 passasjerer, bygd 1995 i Nederland som «Isle of Innisfree»; chartret av Interislander 2005 under navnet «Challenger»; 2007 omdøpt til «Kaitaki»)
«Kaiarahi» 22 Knop (biler - 1900 oppstillingsmeter / passasjerferge, bygd 1998 i Sevilla, Spania som «Dawn Merchant». Chartret av Interislander som «Stena Alegra» januar til juni 2014, chartret på nytt 2015 og omdøpt til «Kaiarahi»)
«Valentine» - frakter kun gods (jernbanevogner og lastebiler).