International Planned Parenthood Federation | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Planned Parenthood/World Population | ||
Etablert | 29. november 1952 | ||
Datterselskap | Togolese Association for Family Well-Being | ||
Hovedkontor | London | ||
Land | USA | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (ja) | ||
International Planned Parenthood Federation 40°42′17″N 74°00′22″V |
International Planned Parenthood Federation (IPPF) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Den ble stiftet i 1952. I 2017 har de 152 medlemsorganisasjoner i hele verden. Hovedkontoret er i London, England.[1]
Organisasjonen jobber for å styrke og informere om rettigheter til å bestemme over egen kropp. Det vil blant annet si å kunne bestemme om og når man vil ha barn, informasjon om og tilgang til prevensjon, og rett til trygg abort. De gjennomfører rundt 36 millioner konsultasjoner hvert år, på over 58 000 klinikker over hele verden.[2] IPPF støtter LHBT+-rettigheter og bekjemper homofobi og transfobi over hele verden.[3] IPPF ser på seksuelle rettigheter som en menneskerett, og seksualitet som en viktig del av det å være menneske.
Organisasjonen ble stiftet etter andre verdenskrig, da det ble rettet mer fokus på befolkningskontroll, familieplanlegging og kvinners rett til å kontrollere egen helse. En av grunnleggerne av organisasjonen var norsk-svenske Elise Ottesen-Jensen. Sammen med blant annet Lady Rama Rau, Margaret Sanger og Avabai Wadia startet de organisasjonen etter en konferanse i Bombay i 1952. Ottesen-Jensen ble selv president for organisasjonen i 1959, og det har vært en viktig del av hennes internasjonale arbeid.
IPPF samarbeider med FN og WHO, og får støtte gjennom ulike stiftelser og regjeringer, i tillegg til andre ikke-statlige organisasjoner og institusjonelle og individuelle donasjoner. Det årlige budsjettet ligger på over 125 millioner dollar.
I tillegg til informasjon om reproduktiv helse og seksualopplysning støtter organisasjonen retten til selvbestemt abort. Den republikanske presidenten Ronald Reagan støttet ikke dette, og skrev i 1984 under på en avtale der de ikke skulle gi økonomisk støtte til organisasjoner som arbeidet for trygg abort og reproduktiv helse. Senest i januar 2017 skrev Donald Trump under på Mexico City - avtalen, som gjorde at organisasjonen mistet store deler av sin økonomiske støtte.
Medlemsorganisasjonen i Norge heter Sex og Politikk, og ble dannet i 1969. Organisasjonen arbeider både innenfor Norge, men også i utviklingsland, og samarbeider med blant annet Utenriksdepartementet, Norad og UNFPA.[4] Foreningen jobber for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) som blant annet innebærer retten til å bestemme over egen befruktning, rett til abort og rett til sikker og billig prevensjon. I samarbeid med RFSU og Sex og Samfunn driver de aktivt med seksualundervisning på skoler i landet, holder kurs og har gratis klinikker. [5]
Fra 1950 til 1970 arrangerte IPPF mange internasjonale konferanser om Planned Parenthood rundt om i verden. IPPF er delt opp i seks ulike regioner, og hver region sendte fire representanter annethvert år til konferansen. I dag er det arrangert på mer lokalt nivå ettersom at oranisasjonen har vokst seg stor. Den første konferansen om Planned Parenthood ble holdt i Stockholm i 1946, arrangert av RFSU.[6] I 1948 ble en annen konferanse holdt i Cheltenham, England. Deretter ekspanderte bevegelsen, og opprettelsen av IPPF skjedde på den tredje internasjonale konferansen i 1952 i Bombay, India.
Her er en oversikt over konferansene og hvor de ble holdt:
International Planned Parenthood Federation støtter LHBT+-rettigheter og bekjemper homofobi og transfobi over hele verden.[3]
International Planned Parenthood Federation går inn for en menneskerettsbasert tilnærming til sexarbeidere, og uttaler at full avkriminalisering sammen med sosiale tiltak mot strukturell ulikhet er avgjørende for å beskytte alle jenters og kvinners menneskerettigheter.[7][8]
Planned Parenthood har blitt godt mottatt av flere feministgrupper for å gi informasjon rundt seksualitet og prevensjon samt å tilby kvinner aborter.
Organisasjonen har også fått kritikk fra abortmotstandere. Live Action er en amerikansk organisasjon for abortmotstandere opprettet av aktivisten Lila Rose. Hun har gjort flere intervjuer med skjult kamera hos klinikkene deres og kledd seg ut som en ung tenåring som ønsker abort for å skaffe mer opplysning rundt prosedyrene. Hun har blant annet snakket med ansatte for å finne ut om de gjør noe ulovlig og for å forberede kvinner som vurderer abort hvordan et slikt møte er.[9][10]
Organisasjonen har blant annet blitt kritisert for å utføre abort, å gi for lite detaljerte opplysninger rundt hva de gjør og salg av restene av fostrene. Gianna Jessen og Melissa Odhsen, to kvinner som har overlevd saltvannsaborter, har også kritisert Planned Parenthood. De møtte opp i kongressen på høring mot organisasjonen. Det var ingen bevis for at Planned Parenthood gjorde noen ulovlige aktiviteter som å selge rester av aborterte fostre til forskning, tross alle anklagene.[11][12]