Invasjonen av Anjouan | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Kart som viser hvordan invasjonen gikk for seg | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Komorene AU-styrker fra: Frankrike (flytransport)[1] | Anjouan | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
A.A. Sambi | Mohamed Bacar | ||||||
Styrker | |||||||
~2 000[2] | ~500[2] |
Invasjonen av Anjouan (kodenavn Operasjon Demokrati i Komorene[3][4]) begynte 25. mars 2008 med et amfibie-angrep ledet av styrker fra Komorene, støttet av styrker fra Den afrikanske union (AU), fra landene Sudan, Tanzania, Senegal med logistisk støtte fra Libya. Målet med invasjonen er å kaste Mohamed Bacars lederskap på Anjouan, en av øyene i Komorene, som holdt lokale valg mot viljen til den sentrale regjeringen i øystaten og Den afrikanske union.
Analytikere sier at Den afrikanske union håper å vinne en relativ enkel seier mot Anjouan-opprørerne for å skaffe organisasjonen noe mer prestisje etter sine delvis mislykkede oppdrag i Sudan og Somalia.[5]
I 1997 erklærte øyene Anjouan og Mohéli sin uavhengighet fra Komorene. Men selv om øyene ble gjenforent med Komorene i 2002, ga en ny grunnlov grunnlaget for valg av en president på Anjouan, sammen med en for hver av de to andre øyene og en føderal president. Mohamed Bacar, som hadde ledet separatist-regjeringen siden 2001, ble valgt til en 5-års periode som President av Anjouan. Hans termin gikk ut 14. april 2007, og presidenten i nasjonalforsamlingen, Houmadi Caambi, ble fungerende president fra 15. april 2007 til 10. mai 2007.
På grunn av uregelmessigheter i forkant av nytt presidentvalg på øya, bestemte Den afrikanske union og den føderale regjeringen å utsette valget på Anjouan, men en trassig president Mohamed Bacar trykte opp sine egne valgsedler, avholdt valg allikevel, og hevdet å ha vunnet valget med et valgskred med 90% av stemmene 11. mai 2007.[6] Regjeringsstyrker prøvde uten hell å gjenta kontrollen over offentlige bygninger på Anjouan og innsette en erstatnings-president som en domstol ga ordre om i mai 2007. Flere soldater ble drept i sammenstøtene da.[7]
I oktober 2007 innførte AU reise-sanksjoner på Anjouans President Mohamed Bacar og andre regjeringsmedlemmer og frøs deres utenlandske bankkonto, og oppfordret til nyvalg på øya. I tillegg ble en marine-blokade vedtatt gjennomført.[8] I februar 2008 avviste Komorene en forlenget sanksjon mot Anjouan og ville heller gå for en militær løsning av konflikten.
I mars 2008 begynte hundrevis av tropper fra AU å samle seg på Moheli, som ligger nærmere til Anjouan enn den større øya Grand Comore. Sudan og Senegal ville stå for totalt 750 soldater, mens Libya hadde tilbygg logistisk støtte for operasjonen. I tillegg ville 500 soldater fra Tanzania ankomme litt senere.[9][10]
Løfter om motstand fra den selverklærte presidenten på Anjouan ble nødt med sterke ord fra en utsending fra Den afrikanske union som sa «He will be overwhelmed...I am afraid to say that if he tries to do that, it will be the end of him physically, if necessary».[9] Men de fleste ekspertene ankerkjenner at Bacars sine styrker er bedre trent, bedre utrustet og kanskje mere tallrike. I et intervju med IRIN, blåste Mohamed Bacar av trusselen fra den militære styrkene til AU og Komorene: «President Ahmed Abdallah Mohamed Sambi vet ingenting om det militære, men hvis jeg skulle rådgi ham, ville jeg sagt at det ikke var løsningen. Den første gangen (1997) hæren kom, kastet vi dem ut. Den andre gangen (mai 2007) hæren kom, kastet vi dem ut. Det betyr at hvis de prøver en tredje gang, vil vi kaste dem ut».
Anjouan lovte å holde nye valg i mai 2008, som Sør-Afrikas president Thabo Mbeki støttet, som en måte å løse krisen på. Mbeki prøvde en gang til å stoppe invasjonen 14. mars, men AU avviste forslaget hans, og invasjonen gikk fremover.[11]
3. mars 2008 begynte et drivstoffskip som forsynte hæren på Komorene, å brenne. Årsaken til brannen var ukjent.[12] 11. mars gjennomførte styrker fra Komorene et mindre angrep på øya, og tok til fange 3 soldater fra militsen lojal mot President Bacar, og tok dem til Mohéli for avhør.[10]
En fiskebåt med omtrent 50 regjeringssoldater reiste fra Moheli til Anjouan 14. mars. To soldater ble såret i operasjonen, ifølge en kilde i regjeringen: «Målet for operasjonen var Domoni politistasjon på Anjouan for å sette fri politiske fanger».[11] [13]
Et fransk politihelikopter styrtet på Anjouan under en uautorisert ferd 19. mars. Kilder i Komorene sa at ingen ble skadd i styrten. Helikopteret tilhørte Frankrikes luft- og grensepoliti, som opererer ut fra Mayotte.[14] Kritikere påstod at helikopteret var involvert i et forsøk på å bringe Bacar i fransk eksil, og at han kun holder ut så lenge fordi han er beskyttet av franskmennene.[15]
På morgenen 24. mars 2008 forlot fem båter fulle med AU-soldater havnen i Fomboni, hovedstaden på øyen Mohéli.[4][16] Helikopter fra Komorene slapp flyveblader over øyene, som sa at et militært angrep var nært forestående, og ba lokale innbyggere om å forbli hjemme. En kilde nær militæret sa: «The National Development Army informs all inhabitants that it will be in Anjouan in the coming days or, more likely, the coming hours».[5]
Sjef for forsvarsstaben på Komorene Mohamed Dosara sa at 450 soldater hadde gått i land om morgenen, og tatt kontroll over flyplassen og den største byen på øya, Mutsamudu,[17] noe som utløste harde kamper. En uttalelse sa at det var et «mindre treff» i Ouani, mens Mutsamudu ble tatt «etter en kort utveksling av ild».[18] Hæren skal angivelig ha begynt å lete etter oppholdsstedet til Bacar.[19] I motsetning til tidligere rapporter om at Frankrike skal ha vært imot invasjonen, har landet gitt sin støtte og hjulpet til å med å fly inn AU-troppene til øya.[1]
Invasjonen ble møtt av en jublende lokalbefolkning.[17] Tidlige rapporter sa at regjeringen til Mohamed Bacar hadde flyktet til det indre av øya, og gjemte seg der, mens senere og ubekreftede meldinger fra regjeringen på Komorene 25. mars sa at Mohamed Bacar hadde flyktet inkognito fra øya, og søkt eksil i Mayotte. En talsmann fra regjeringen sa: «Mohamed Bacar har blitt sett i landsbyen Sadanpoini der han er på vei for en plass å flykte ombord på en kwassa (liten kano) til Mayotte-øyen, ser det ut til, ifølge ulike kilder, han skal også være forkledd som en kvinne».[20]
Dagen etter landgangen kunne en fremdeles høre spredd skyting på øyen. Letingen etter Mohamed Bacar fortsatte med uforminsket styrke.[21] Den føderale regjeringen utnevnte en ny midlertidig president for Anjou dagen etter invasjonen, visepresidenten i Komorene, Ikililou Dhoinine.[21] Sent på kvelden meldte BBC at franske myndigheter hadde bekreftet at Mohamed Bacar søkt om politisk asyl på øya Mayotte, som er fransk territorium.[22] Bacar og en gruppe av hans menn ble senere flydd til Réunion av et fransk militært transportfly, trass i krav fra Komorene om å utlevere de tilbake til landet.[23]