Israels bankvesen har sine røtter i sionistbevegelsen i begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av Staten Israel i 1948. World Zionist Organization etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene kontrollerer over 60 %, og de fem største over 90 % av bankaktiviteten.
De fleste bankene ble nasjonalisert når aksjene deres kollapset under børskrisen i Israel i 1983. Siden da har regjeringen solgt mange av sine bankaksjer, men er fortsatt en stor aksjeeier i mange av de nå privatiserte bankene. Regjeringen solgte Bank Hapoalim i 1996 og HaMizrachi i 1998. Regjeringen solgte også brorparten av sine aksjer i Discount bank i 2006, og i Leumi i 2005.
Bankkonsern | Etablert | Antall filialer |
Total aktiva (NIS i milliarder) |
Andel av total banksystems- aktiva |
Andel av total banksystems- kreditt |
Andel av total banksystems- innlån |
---|---|---|---|---|---|---|
Hapoalim-gruppen | 1921 | 320 | 273,3 | 30,0 | 31,3 | 29,1 |
Bank Leumi-gruppen | 1902 | 232 | 272,8 | 29,9 | 29,9 | 30,2 |
Discount-gruppen | 1935 | 195 | 154,8 | 17,0 | 14,2 | 17,7 |
United Mizrahi-Tefahot Bank-gruppen | 1923 | 123 | 86,3 | 9,5 | 10,9 | 9,7 |
First International Bank-gruppen | 1975 | 103 | 71,9 | 7,9 | 7,3 | 8,4 |
Det har vært begrenset fusjonsaktivitet innen den israelske bankvesenet. Fusjoner har for det meste blitt begrenset til fusjonering av banker som driver med pantsettelse med ledende banker innen deres bankgruppe og noen små banker som har blitt kjøpt opp av større banker for stordriftsfordeler.
Bank of Israel holder oppsyn med israelske banker via banktilsynet. Oppgavene og autoriteten til banktilsynet er basert på en rekke lover:[2]