Ivarætten, irsk gælisk Uí Ímair eller Uí Ímhair[1], var et norrøn-gælisk dynasti som styrte store deler av områdene rundt Irskesjøen og Skottlands vestkyst siste halvdel av 800-tallet og på 900-tallet. Ivar, som regnes som stamfar for ætten, kan være den Ivar som opptrer i irske annaler som konge av Dublin fra 853 (sammen med Olav Kvite) eller Ivar Beinlause, konge av Jorvik. Disse to kan også være samme person. I Ulster-annalene står det i en nekrologisk innførsel: «Imhar, rex Nordmannorum totius Hibernie & Brittanie, uitam finiuit.»[2] Det betyr: «Ivar, konge over alle Irlands og Britannias nordmenn, endte sitt liv.»
I Ulster-annalene nevnes tre personer som sønner av Ivar: Sigfrith i 888, Sigtrygg (Sitriuc) og Olav (Amlaíb)i 896,[3] i tillegg er det to navnløse referanser til «Ivarsønnen».[4] Det er fire personer som direkte benevnes som Ivars etterkommere. Ivar i 904, Ragnall flere ganger fra 914, Sigtrygg flere ganger fra 917, Godfrid flere ganger fra 918 og Olav i 935 og 938.[5]
Ivar regnes som Dublins siste konge før de norrøne forlater i 902. Sigtrygg er Sigtrygg Caech, den første kongen av Dublin etter at de norrøne vender tilbake i 917, og senere konge av Jorvik. Ragnall Uí Ímair opptrer sammen med Sigtrygg i Irland rundt 917, er senere også aktiv i Skottland og blir så konge av Jorvik. Godfrid Uí Ímair opptrer sammen med Ragnall i Skottland i 918, etterfølger Sigtrygg som konge i Dublin og er også innom Jorvik. Olav Uí Ímair kan være enten Sigtryggs sønn Olav Kvåran eller Godfrids sønn Olav Godfridsson. Disse og deres etterkommere regnes som medlemmer av Ivarætten.
Området Ivarætten dominerte var ikke et organisert kongedømme, men flere norrøne bosetninger og landområder, som var løst sammensluttet og opptrådte i allianser med hverandre. Ivars etterkommere opptrer som ledere i de norrøne kongedømmene i Irland som Dublin og Waterford, øya Man, Hebridene, Argyll, og kysten av Galloway, Ayrshire, og Cumberland-Westmorland, likeså deler av Northumbria.