Iver B. Neumann

Iver B. Neumann
Født10. okt. 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelseAntropolog, professor, statsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1992) (deles ut av: University of Oxford)[2]
ph.d.[3]
Utdannet vedUniversity of Oxford
Universitetet i Oslo
FarHenrich Neumann
NasjonalitetNorge
Medlem avAcademia Europaea (2014–) (tilknytning: AE section Social sciences)[4]
FagfeltInternasjonal politikk
Doktorgrads-
avhandling		The Russian debate about Europe, 1800-1991
Doktorgrads-
studenter		Morten Skumsrud Andersen[5]
Scott Hamilton[6]
Andreas Aagaard Nøhr[7]
Adrian Rogstad[8]
Alireza Shams Lahijani[9]
Iver B. Neumann på Commons

Iver Brynild Neumann (født 1959) er en norsk statsviter, sosialantropolog og forsker. Han er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt siden desember 2019.[10] Han har tidligere vært direktør for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)[11] og er professor II ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Neumann var Montague Burton-professor i internasjonale studier ved London School of Economics fra 2012 til 2017[12] og har siden 1988 vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der han også har vært direktør. Han har vært professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Neumann tok Forsvarets russiskkurs og var i 1980 vaktmesterassistent ved Norges ambassade i Moskva.[13] Han ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987 og forsvarte doktorgraden i internasjonale relasjoner ved University of Oxford i 1992. Han var tilknyttet Europa-universitetet i Firenze som Jean Monnet Fellow i 1995-96. Han har vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt siden 1988.[14] 1. oktober 2008 tiltrådte han som forskningssjef der, og fra 1. august til 31. desember 2011 var han fungerende direktør.[15] Mellom 2005 og 2007 var han vært professor i Russland-studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.[14] Neumann ledet sammen med Erling Fossen og Bernt Bull Makt- og globaliseringsutredningen, kjent som «den alternative maktutredningen» (se også makt- og demokratiutredningen).[16] Den resulterte i en rekke utgivelser og ble fulgt opp i Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending Governing the Global Polity (University of Michigan Press, 2010).

I 2009 gjorde han ferdig sin andre doktorgrad, denne i sosialantropologi, med avhandlingen Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View.[17] Avhandlingen ble publisert som At Home with the Diplomats: Inside a European Foreign Ministry, Cornell University Press, 2012 og ble fulgt av Diplomatic Sites: A Critical Enquiry (Columbia University Press, 2013).

Neumann har utgitt artikler og bøker som dekker disiplinene internasjonal politikk og antropologi. Neumann er særlig kjent for å inkorperere identitet i studiet av internasjonal politikk. Boken Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation (russisk oversettelse i 2004, serbisk oversettelse 2011) er blitt et standardverk[omstridt – diskuter][trenger referanse] for forskere på identitet i internasjonal politikk.[18]

Neumann har medvirket i media, spesielt som kommentator på russiske forhold.

Neumann skal ha sagt: «– Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger – i sin eplehage.» da han tidlig august 2010 i et intervju med NRK kritiserte motstanden mot en ny kraftlinje gjennom Hardanger.[19] Neumanns karakteristikk av motstanden mot byggingen av høyspentmaster i Hardanger ble kalt «enorm arroganse» av partileder Erna Solberg i Høyre[20] og motsagt av Victor Normann[21] og Frank Aarebrot.[22] Neumann svarte på kritikken[23] ved å vise til analysen i sin begrepshistorie om Norge[24] og til at utfallet av Hardanger-saken støttet denne analysen.

Neumann er tidligere leder av Europeisk Ungdom (1987).[14]

I 2015 ble han valgt som medlem av Academica Europeae, og i 2016 ble han valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag.[25] I 2020 ble han tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.[26]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av Henrich Neumann.

Bibliografi i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. 2001 Fagbokforlaget. Oslo
  • Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, Borderline Series, 1999 (Russisk oversettelse 2004).
  • Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten Oslo: Pax, 2001.
  • Russia and the Idea of Europe: A Study in Identity and International Relations Routledge, 1996. Andre utgave 2017
  • Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 (sammen med Halvard Leira) Pax, 2005
  • Hva er diplomati (sammen med Sigvald Tomin Hauge) i Universitetsforlagets serie Hva er 2011
  • At Home with the Diplomats: Inside a European Foreign Ministry, Cornell University Press, 2012
  • Diplomatic Sites: A Critical Enquiry. Columbia University Press, 2013.
  • Concepts of International Relations, for Students and Other Smarties, Ann Arbor, MI: University of Michigan Press, 2019.
  • Med Einar Wigen (2018): The Steppe Tradition in International Relations: Russians, Turks and European State Building, 4000 BCE-2018 CE Cambridge: Cambridge University Press.
  • Med Cecilie Basberg Neumann (2018): Situated Research Methodology – Autobiography, Field, Text London: Palgrave Pivot.
  • Med Kevin C. Dunn (2016) Undertaking Discourse Analysis for Social Research Ann Arbor, MI: University of Michigan Press.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12980190q, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.fni.no, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.fni.no, besøkt 16. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ae-info.org, AE member ID Neumann_Iver[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ etheses.lse.ac.uk, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ etheses.lse.ac.uk, besøkt 21. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ etheses.lse.ac.uk, besøkt 21. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ etheses.lse.ac.uk, besøkt 25. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ etheses.lse.ac.uk, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Neumann ny direktør ved FNI». 
  11. ^ Eriksen, Nina. «Iver B. Neumann ny direktør ved NOVA - HiOA». www.hioa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2017. Besøkt 16. oktober 2017. 
  12. ^ Department Staff LSE, Department of International Relations, lest 19.2.2014.
  13. ^ Tveitereid, Simen (3. januar 2025). «– Jeg var nokså vill av meg (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  14. ^ a b c NUPI. «Iver B. Neumann - Forsker/Ansatt | NUPI». www.nupi.no (på norsk). Besøkt 20. desember 2017. 
  15. ^ Iver B. Neumann Arkivert 12. mai 2010 hos Wayback Machine. – NUPI
  16. ^ «Bladet Forskning». www.forskningsradet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 20. desember 2017. 
  17. ^ Colebatch, Hal K.; Hoppe, Robert; Noordegraaf, Mirko (2010). Working for Policy (på engelsk). Amsterdam University Press. ISBN 9789089642530. 
  18. ^ Damla Bayraktar Aksel. «Damla B. Aksel: Uses of the Other, by Iver B Neumann». Besøkt 16. januar 2018. [død lenke]
  19. ^ «– Distriktene gnåler om kraftlinjer». NRK (på norsk). 6. august 2010. Besøkt 16. oktober 2017. 
  20. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/partiene/hoyre/article3759327.ece
  21. ^ «Victor Normann klar for lenke-aksjon mot monstermaster». TV 2 (på norsk). 6. august 2010. Besøkt 16. oktober 2017. 
  22. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7238675
  23. ^ Neumann, Iver B.: Feil nasjonal politikk. Morgenbladet 20. august 2010, s.20.
  24. ^ Neumann, Iver B.: Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Pax, 2001.
  25. ^ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.
  26. ^ «Hjem». nansenfondet.no. Besøkt 14. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]