Jacob Aall Bonnevie

Jacob Aall Bonnevie
Maleri, olje på lerret: Cecilie Dahl (1915) / Oslo Museum
Født		31. des. 1838[1][2] Christiania
Død		13. aug. 1904[3][2] (65 år) Linköping
Beskjeftigelse		Politiker, rektor, skoledirektør, lærebokforfatter
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1880–1882, Trondhjem og Levanger, 1880–1882) Norges kirke- og undervisningsminister (1889–1891) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1877–1879, Trondhjem og Levanger, 1877–1879) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1883–1885, Trondhjem og Levanger, 1883–1885) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1886–1888, Trondhjem og Levanger, 1886–1888) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1889–1891, Trondhjem og Levanger, 1889–1891) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1892–1894, Fredrikstad, 1892–1894) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1895–1897, Nedenes amt, 1895–1897)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Far		Honoratus Bonnevie
Søsken		Johanne Mathilde Dietrichson August Christian Bonnevie Niels Cornelius Bonnevie Christiane Bonnevie
Barn		Kristine Bonnevie Thomas Bonnevie Carl Bonnevie
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Jacob Aall Bonnevie på Commons

Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) var en norsk skoledirektør og politiker (Høyre) fra Trondhjem.^[4][5]

Virke

Skolemann

Bonnevie var utdannet cand.real. og begynte karrieren som adjunkt.^[6]

Som skoledirektør i Nidaros stift fra 1872 etablerte han realgymnaset i lovs form (1869) og var visstnok pådriver for at matematisk analyse med differensial- og integralregning skulle være med i pensum. I denne perioden ga han også ut boken Kortfattet Lærebog i Arithmetik og Algebra med Exempelsamling (1871), som en tid etter kom under kritikk av Sophus Lie, som mente at også bevisteknikker var sentrale i pensum.

Politiker

Fra 1880 til 1897 satt han på Stortinget for Trondhjem og Levanger, blant annet som formann i Stortingets kirkekomité.^[7] Han var kirke- og undervisningsminister i Emil Stangs høyreregjering fra 1889 til 1891.^[4]

Bonnevie var involvert i forhandlingene rundt det som etterhvert resulterte i unionsoppløsningen. I 1895 fikk Bonnevie oppdraget av kongen om å danne en samlingsregjering for å føre forhandlinger med Sverige i konsulatsaken, men forsøket førte ikke frem. Francis Hagerup var den som endte som statsminister.^[8]

Familie

Hans foreldre var Honoratus Bonnevie (borgermester i Trondhjem, stortingsmann) og Sofia Augusta Baumann. Bonnevie giftet seg i 1863 med Anne Johanne Daae (født 18. desember 1839, død 3. desember 1876). Sammen fikk de barna Sofie Honoria (gift med professor Vilhelm Bjerknes), Hanna, Sofie Augusta (gift med patentingeniør Alfred J. Bryn), Nils Cornelius (1870– emigrerte), Christine Elisabeth Heuch (kjent som Kristine Bonnevie, biologen som ble Norges første kvinnelige professor), Jacob Aall og Christian (1876–1899). Han var bror av Niels Cornelius Bonnevie og Johanne Mathilde Dietrichson,^[6] og dermed svoger av Lorentz Dietrichson.^[9] Anne Johanne Daae var søster av Anders Daae (fengselsdirektør) og Iver Munthe Daae (tolldirektør i Kina).^[10]

Etter Anne Johannes død inngikk han ekteskap med Susanne Bryn, og de fikk barna Thomas Bonnevie (høyesterettsdommer) og Carl Emil Christian Bonnevie (politiker).^[6]

Jacob Aall Bonnevie var onkel av forfatteren Anna Munch.^[11]

Treliste

• Jacob Aall Bonnevies barn i to ekteskap^[6]
  • Sofie Honoria (f. 28. august 1864, død 15. april 1928) gift med Vilhelm Bjerknes
    • Jacob Bjerknes
    • Wilhelm Bjerknes
  • Hanne (Hanna) Bonnevie (23.8.1866–15.8.1934), gift med Conrad Svendsen^[12]
    • Conrad Bonnevie-Svendsen
  • Kristine Bonnevie (1872-1948), professor i biologi
  • Sofie Augusta Bonnevie (9.8.1868–29.3.1942) gift med Alfred J. Bryn^[13]
    • Alf Bonnevie Bryn
  • Thomas Bonnevie (høyesterettsdommer), gift med Margarete Skattebøl^[14]
  • Carl Emil Christian Bonnevie, stortingsmann, lagmann

Referanser

1. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 112^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jacob_Bonnevie, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 113^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Debes, Jan (1925-1999) (1950). Det norske statsråd: 1814-1949. [Oslo]: Cammermeyer. 
5. Strømnes, Åsmund L. (2001). «Jacob Aall Bonnevie: Sentral norsk skulemann og politikar sist i det 19. hundreåret». Årbok for norsk utdanningshistorie»: 150–172. ISSN 0800-3718. 
6. ^ Thrap, Daniel (1886). Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle. Kristiania: i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition. 
7. Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 
8. Borgen, Per Otto (1999). Norges statsministre. Oslo: Aschehoug. s. 77. ISBN 82-03-22389-3. 
9. Wichstrøm, Anne (28. september 2014). «Mathilde Dietrichson». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 
10. Huitfeldt, Johanne (28. september 2014). «Iver Daae». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 4. april 2018. 
11. «Anna Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. 
12. Sander, Thorbjørn Johan (9. desember 2016). «Conrad Svendsen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 
13. Bryn, Knut (29. september 2014). «Alfred Bryn». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 
14. Lønnå, Elisabeth (28. september 2014). «Margarete Bonnevie». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 

Eksterne lenker

• (en) Jacob Aall Bonnevie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Jacob Aall Bonnevie hos Virksomme ord
• (no) Jacob Aall Bonnevie i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør