Jacopo Gastaldi
| Jacopo Gastaldi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1500[1][2][3][4] Villafranca Piemonte[2] | ||
| Død | 1566[1][2][5][3] Venezia[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kartograf | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Jacopo Gastaldi, også Giacomo Gastaldi (født ca. 1500 i Villafranca Piemonte, død oktober 1566 i Venezia), var en kartograf og ingeniør som tok oppdrag fra særlig private forleggere men også for republikken Venezia.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Gastaldi stammet fra en piemontesisk adelsslekt. I 1539 flyttet Gastaldi fra Piemonte til Venezia, der han imidlertid slet med å hevde seg i konkurransen og ikke fant noen fast ansettelse. I Magistrato alle Acque foretrakk man å ansette byens egne borger, som for eksempel Cristoforo Sabbadino.[6] Dermed viet han seg til fremstillingen av store oversiktskart, som var egnet for salg på det frie bokmarket, fremfor kartene over venetianske territorier og over Venezias lagune, som magistratene hadde mest behov for.
Fra rundt 1544 viet Gastaldi seg helt eksklusivt til kartografien.[7] Han ble en av de aller første som konsentrerte seg om Den nye verden. Dette ble tydelig ved hans edisjon La universale descrittione del mondo innenfor rammene av Ptolemaios' Geographia og som ble publisert i 1548, og som han snferdiget seksti kart for. Av sisse kartene er 34 «tabulae novae», kart i mindre format, noe som gjorde atlaset mer bruksvennlig.[8] Derutover skiftet han fra det inntil da dominerende tretrykk til kobberstikk. Med dette ble det mulig å gi kartene en vesentlig finere detaljeringsgrad.
Jacopo Gastaldi arbeidet for det meste for forleggerne Nicolo Bascarini og Gianbattista Pedrezano.[9], Men han påtok seg også oppdrag fra De tis råd. For dem utførte gabn freskokarter av Asia og Afrika for Dogepalasset, men også detaljrike karter over Terraferma og av lagunen. Oppdraget med afrikakartet, som han påtok seg den 6. mai 1549, gjaldt palassets Sala dello Scudo. Det kartet som tidligere hadde smykket dene salebn var blitt ødelagt ved en brann i 1483. Senere har denne salen fått tilnavnet Sale delle Mappe (Kartenes sal). Den ble benyttet for audienser og mottagelser. For arbeidet mottok Gastaldi et honorar på 100 dukater, noe som var fem ganger så meget som hva en venetiansk arbeider i Arsenalet tjente. Da han av estetiske grunner utvidet kartenes fremstilling av de spanske områder i Amerika, ble honoraret fordoblet. Slik tilføyde han områdene i Indie occidentali, som han oversatte til italiensk fra spanske bilder. Den 9. august 1553 fikk han i oppdrag å lage et tilsvarende asiakart.
I 1561 bidro Gastaldi til Girolamo Ruscellis Ptolemaios-utgave og bidro med et sjøkart og med to fremstillinger av jordens hemisfæreriFra 1561 til 1563 arbeidet han på sin Cosmographia universalis et exactissima iuxta postremam neotericorum traditionem. Dette verket viser verden i en oval projeksjon over en overflate på 90 x 182 cm. I hjørnene viser kartet henholdsvis to himmelglober og to jordglober.
Ett av hans mest berømte kart er det over Italia, fra 1561.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.biografiasyvidas.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Digital DISCI, Digital DISCI ID gastaldi-giacomo, besøkt 7. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Stuttgart Database of Scientific Illustrators 1450–1950, Stuttgart Database of Scientific Illustrators ID 12346, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bs28tp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som Iacobo Gastaldi, SELIBR 315212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davide Scruzzi: Eine Stadt denkt sich die Welt. Wahrnehmung geographischer Räume und Globalisierung in Venedig von 1490 bis um 1600, Berlin: Akademie Verlag, 2010, s. 143.
- ^ Carl Moreland, David Bannister: Antique Maps - A Collector's Guide, Oxford: Phaidon-Christie's, 1983, S. 66.
- ^ Adolf Erik Nordenskiöld: Facsimile-Atlas to the Early History of Cartography, New York: Dover Publications 1973, S. 40.
- ^ R. V. Tooley, Charles Bricker: Landmarks of Mapmaking, Elsevier-Sequoia, Amsterdam, 1968.