Jacques-Léonard Pérocheau | |||
---|---|---|---|
Født | januar 1787 Les Sables-d'Olonne | ||
Død | 6. mai 1861 Heba | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1812–), misjonær | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Petit séminaire de Chavagnes-en-Paillers Grand séminaire de La Rochelle | ||
Medlem av | Det parisiske ytremisjonsselskap | ||
Jacques-Léonard Pérocheau (kinesisk valgt navn: 馬伯樂, pinyin: Mǎ Bólè; født 6. januar 1787 i Les Sables-d'Olonne i Frankrike, død i 1861 i Chengdu i Sichuan i Kina) var en katolsk prelat som var apostolisk vikar for nordvestre Sichuan (1856–1861), apostolisk vikar for Suchuan (1838–1856) og titularbiskop av Maxula Prates (1817–1861).[1][2][3][4][5][6]
Pérocheau ble ordinert til prest i La Société des Missions Etrangères i 1812.[2]
Den 3. oktober 1817 ble han av pave Pius VII utnevnt til titulærbiskop av Maxula Prates og koadjutor apostolisk vikar av Sichuan (Se-Ciuen, Szechwan).[1][2] Den 1. februar 1818 ble han bispeviet av biskop François de Bovet, erkebiskop av Toulouse, med Jean-Claude Leblanc de Beaulieu, erkebiskop av Arles, og William Poynter, titulærbiskop av Alias, som medkonsekratorer.[2]
Den 11. juli 1838 overtok han det øverste ansvar for det apostoliske vikariatet.[2] Den 4. april 1856 ble han utnevnt av pave Pius IX til apostolisk vikar i det nordvestlige Szechwan.[2] Han forble i dette embede til sin død 6. mai 1861.[2]
Hans episkopalgenealogi er: