James O’Connor | |||
---|---|---|---|
Født | James Wallace O'Connor 25. aug. 1903 Madera | ||
Død | 11. okt. 1950 (47 år) West Los Angeles | ||
Beskjeftigelse | Svømmer, vannpolospiller | ||
Utdannet ved | Stanford University | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | International Swimming Hall of Fame | ||
Sport | Vannpolo svømming[1] | ||
Klubb(er) | Los Angeles Athletic Club Stanford Cardinal men's water polo |
James Wallace O’Connor (1903–1950) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
O'Connor ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 × 200 meter fri med tiden 9.53,4, ny verdensrekord og nesten ni sekunder raskere enn sølvvinneren Australia. Det var totalt 57 svømmere fra 13 nasjoner som deltok i stafetten som ble avviklet 18. og 20. juli. Svømmerne på det amerikanske laget var O’Connor, Harrison Glancy, Ralph Breyer og Johnny Weissmuller.
O'Connor spilte på det amerikanske vannpololaget i fire olympiske leker; OL 1924 i Paris han spilte en kamp, laget kom på tredjeplass, OL 1928 i Amsterdam spilte han to kamper og scoret et mål, OL 1932 i Los Angeles spilte han i alle fire kampene og laget tok bronse og under OL 1936 i Berlin spilte han i alle tre kampene.
O'Connor bar det amerikanske flagget under åpningsseremonien OL 1936 i Berlin.