Jan Purwinski | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1934 Ilūkste | ||
Død | 6. apr. 2021 (86 år) Zjytomyr | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1961–), diakon (1960–), katolsk biskop (1991–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Rigas katolskteologiske seminar | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Utmerkelser | Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden | ||
Jan Purwinski eller Yan Purvinskyi (ukrainsk: Ян Пурвінський; polsk: Jan Purwiński; latvisk: Jānis Purvinskis; født 19. november 1934 i Dolna i Ilūkste i Latvia, død 6. april 2021) var en latvisk-født ukrainsk katolsk prelat siden som var biskop av det latviske bispedømme Kyiv-Zhytomyr fra 16. januar 1991 til 15. juni 2011 (til 25. november 1998 som bispedømmebiskop av Zhytomyr).
Jan Purwinski ble født i en katolsk bondefamilie av polsk etnisitet i Latgale den østligste landsdel i der det er en betydelig katolsk minoritet. Etter endt skolegang begynte han i det katolske presteseminar i Riga i 1956[1].
Han ble presteviet den 13. april 1961 av den apostoliske administrator av Telšiai biskop Petras Maželis, for sitt opphavelige bispedømme, erkebispedømmet Riga. Fra 1961 til 1977 ble fader Purwinski kapellan i Daugavpils og etterpå sogneprest og visedekan i Krāslava (en overveiende polsk-etnisk by), Baltinava og Indra. I 1977 ble han overført til Ukraina, der han begynte å lære seg det ukrainske språk[2] og virket som kapellan i Sta. Sophia-katedralen i Zhytomyr. Fra 1984 var han dekan ved katedralen).[1]
Innen han flyttet til Ukraina kunne fader Purwinski allerede språkene letgallisk, latvisk og russisk[2]. Ved siden av menighetsarbeidet tjente han fra 1981 til 1991 som biskoppelig vikar for Ukraina og Moldova.[1]
Den 16. januar 1991 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop i det gjenopprettede katolske bispedømme Zhytomyr. Den 4. mars 1991 ble bispeviet av erkebiskop Francesco Colasuonno i St. Sofia-katedralen i Zhytomyr; medkonsekratorer var Tadeusz Kondrusiewicz, apostolisk administrator av Minsk, og Vilhelms Ņukšs, hjelpebiskop i Riga.
Han ble innvalget alderbetinget fratreden den 15. juni 2011 og fortsatte å være bosatt i Zhytomyr. Han døde 6. april 2021, etter å ha blitt innlagt på sykehus noen dager før på grunn av covid-komplikasjoner.[3][4]
Han var mottaker av utmerkelsene for Fortjenstfull innsats for den polske kultur (2006) og av Republikken Polens fortjenstorden (2016), og av Semper Fidelis (2020).
Hans episkopalgenealogi er: