Jan Zygmunt Skrzynecki | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1786[1] Siedlce | ||
Død | 12. jan. 1860[1][2] (73 år) Kraków[3][4] | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Utdannet ved | Universitetet i Lviv | ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen Hertugdømmet Warszawa Kongress-Polen | ||
Gravlagt | Cmentarz Rakowicki (–1865) Basilica of Holy Trinity, Kraków (1865–) | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
2. klasse av Sankta Annas orden
Ridder av Æreslegionen Gullkors av Virtuti Militari Ridderkors av Virtuti Militari Kommandørkors av Virtuti Militari Offiser av Æreslegionen | ||
Militær grad | General | ||
Jan Zygmunt Skrzynecki (født 8. februar 1787 i Żebrak ved Siedlce i Polen, død 12. januar 1860 i Kraków) var en polsk offiser.
Skrzynecki tjenestegjorde under Napoleon I, hvis liv han reddet i 1814 under slaget ved Arcis-sur-Aube. I 1812 ble han major og deltok som oberst i slaget ved Leipzig i 1813.[trenger referanse]
Etter utbruddet av det polske opprøret 830-31 deltok han i slaget ved Grochów i 1831 og ble øverstkommanderende etter Michał Gedeon Radziwiłł. Han slo russerne ved Dębe Wielkie og Iganie, men vissteo ikke hvordan han skulle utnytte suksessen, men trakk seg tilbake for Hans Carl von Diebitsch-Zabalkanskij, og led nederlag ved Ostrołęka den 26. mai 1831.[trenger referanse]
Skrzynecki vendte tilbake til Warszawa og begynte forhandlinger med Russland, Preussen og Østerrike, men hæren og den folkelige opinionen var imot ham, og han ble fritatt fra stillingen av Henryk Dembiński, som han fortsatte å tjene under. Etter Warszawas fall sluttet han seg til general Samuel Różyckis tropper og reddet seg til territoriet til bystaten Kraków.[trenger referanse]
En tid var han ansatt i belgisk militær tjeneste, men ble plassert i en passiv stilling etter krav fra de tre delingsmaktene.[trenger referanse]