Jean-Charles de Coucy

Jean-Charles de Coucy
Født23. sep. 1746Rediger på Wikidata
Rethel
Død9. mars 1824Rediger på Wikidata (77 år)
Reims
BeskjeftigelsePolitiker, katolsk biskop (1790–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Reims (1817–)
  • pair de France
  • bishop of La Rochelle (1789–1816) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Jean-Charles de Coucy på Commons

Jean-Charles de Coucy (født 23. september 1746 i Château d'Escordat, Rethel, Ardennes i Frankrike, død 9. mars 1824 i Reims) var en fransk prelat, biskop av La Rochelle og erkebiskop av Reims.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han kom fra slektslinjen Caucy-Pollecourt og var sønn av Charles-Nicolas de Gallebaut og hans hustru Marie-Anne du Bois de Lauberelle. I 1777 ble han almimosynar for dronningen av Frankrike og kommendatabbed av det velbeslåtte abbediet Igny nær Reims.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Den 16. august 1789 ble han av Ludvig XVI utnevnt til biskop av La Rochelle, og dette ble bekreftet av pave Pius VI 14. desember samme år. Han ble ordinert til biskop den 3. januar 1790 i kapellet til St. Sulpice-seminaret i Paris av nuntien til Frankrike, erkebiskop Antonio Dugnani; medkonsekratorer var Jean-Baptiste-Charles-Marie de Beauvais, tidligere biskop av Senez, og Charles de La Font de Savines, biskop av Viviers.

Etter at bispedømmet La Rochelle ble avskaffet ved sivilkonstitusjonen for presteskapet, tok de Coucy farvel med presteskapet og bispedømmets folk den 27. juli 1791 med et hyrdebrev, og trakk seg tilbake til privatlivet. Fra 1797 til 1801 levde han i eksil i Spania.

Han nektet sin å be om fratreden fra pave Pius VII i 1801, og bidro med denne avvisningen til å fremkalle skismaet til Den lille kirke av Deux-Sèvres. Fast i sin opposisjon sivilkonstitusjonen ble han også motstander mot konkordatet. En betydelig del av hans presteskap fulgte ham og ble motstandere mot de nye ordninger. Brev fra hans eksil, falske eller autentiske, opprettholdet denne motstandsbevegelsen i sognene. Uenige sogneprester blir enten fordrevet eller tolerert. I 1803, etter inntrykk fra fra Dupin, prefekt for Deux-Sèvres, ba Bonaparte kongen av Spania om å arrestere Coucy. Han ble deretter fengslet[1] og kom seg ikke ut før i 1807, etter foranledning fra Abbé Émery og erkebiskop Fesch. Han frasa seg imidlertid ikke bispedømmet La Rochelle.

Først i 1816 trakk han seg fra La Rochelle, etter at han var blitt stilt i utsikt å bli utnevnt til erkebiskop av Reims. Imidlertid ble hans troninnsettelse der forsinket av motstanden som fulgte i forbindelse med 1817-konkordatet, slik at han først var i stand til å faktisk ta erkebispedømmet i besittelse i 1821.

Han døde knapt tre år etter at han ble intronisert som erkebiskop av Reims.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bernard de Brye: Consciences épiscopales en exil, 1789-1814: à travers la correspondance de Mgr de la Fare, évêque de Nancy, Éditions du Cerf, 2004.
  • Jean Julg: Les évêques dans l'histoire de la France: des origines à nos jours, Éditions Pierre Téqui, 2004.
  • Auguste Billaud: La Petite Église dans la Vendée et les Deux-Sèvres, Nouvelles Editions Latines, 1982.
  • André Borel d'Hauterive: Annuaire de la Pairie et de la Noblesse de France et des maisons souveraines de l'Europe, Paris, 1856, p. 192.
  • Jean-Baptiste Courcelles: Histoire généalogies et héraldique des pairs de France..., t. VI, Paris, Plassan, 1822-1833, p. 206.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Auguste Billaud: La Petite Église dans la Vendée et les Deux-Sèvres, (Nouvelles Editions Latines, 1982) a592.
  2. ^ http://www.catholic-hierarchy.org coucy, lest 24. november 2021