Jean Boisselier | |||
---|---|---|---|
Født | Jean Henri Joseph Albin Boisselier 26. aug. 1912[1] Paris | ||
Død | 29. feb. 1996[2] (83 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog, kunsthistoriker | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts École du Louvre | ||
Far | Henri Boisselier | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Prix Hercule Catenacci (1977) Prix Broquette-Gonin (1967) | ||
Jean Boisselier (født 26. august 1912 i Paris i Frankrike; død 26. august 1996 i Paris) var en fransk arkeolog som hovedsakelig beskjeftiget seg med Sørøstasia.
Ved utbruddet av annen verdenskrig var Boisselier reserveoffiser. Han ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 og ikke befridd før i 1945. Han gjenopptok så studiene i kunsthistorie ved skolen knyttet til Louvre, og avsluttet under Philippe Stern med et arbeide over khmer-statuene.
I 1949 dro ham som medhjelper til Henri Marchal til Angkor, og ble i 1950 konservator ved museet i Phnom Penh. I 1953 ble Boisselier ansvarlig for konserveringsarbeidene i Angkor. I 1955 vendte han interessen mot Thailand og forsket i regionen U Thong vedrørende forhistorien til Dvaravatiperioden. I 1963 utgav han et større verk om utviklingen av statuene i Champa, og arbeidet ved Silpakorn-universitetet i Bangkok.
I 1970 vendte Boisselier hjem til Frankrike og overtok ledelsen for forskningsgruppen Archéologie et civilisations de l’Asie du Sud et du Sud-Est ved Université Paris III (Nye Sorbonne). Dette vervet hadde han til 1980.