Jean Hardouin

Jean Hardouin
Født23. des. 1646[1][2][3]Rediger på Wikidata
Quimper
Død3. sep. 1729[4][5][1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Paris
BeskjeftigelseFilosof,[6] historiker,[6] klassisk filolog, bibliotekar, numismatiker
NasjonalitetFrankrike
SpråkFransk,[7] latin[8]
PseudonymThéophile François, P.H.F, P.H.
Jean Hardouin på Commons

Jean Hardouin (født 23. desember 1646 i Quimper i Bretagne, død 3. september 1729 i Paris) var en fransk jesuitt lærd, bibliotekar og forsker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fått interesse for litteratur i sin fars bokhandel, ble han tatt i jesuittordenen ca. 1662 da han var 16 år. I Paris studerte han teologi, ble til sist bibliotekar ved Lycée Louis-le-Grand i 1683, og døde i Paris.

Hans første utgitt verk var Themistius (1684) som besto av ikke mindre tretten nye oratorier.

Hardouin forfattet et stort antall vitenskapelige verker; av særlig verdi innen numismatikken - blant annet Nummi antiqui antiqui populorum et urbium illustrati (1684) og Antirrheticus de nummis antiquis coloniarum et municipiorum (1689) og Chronologia Veteris Testamenti ad vulgatam versionem exacta et nummis illustrata (1696).

På råd fra Jean Garnier (1612–1681) påtok han seg oppdraget å redigere en utgave av Plinius den eldres Naturalis Historia (1685), en oppgave han benyttet fem år på. Kirkelige autoriteter ba ham om å lede utgivelsen av Conciliorum collectio regia maxima (1715). Han ble etterpå anklaget for å ha utelatt viktige dokumenter og inkludert en apokryfisk. På ordre fra parlamentet i Paris, den gang i konflikt med jesuittene, ble utgivelsen forsinket.

Hardouins paradoksale (fantasifulle) hypoteser og teorier

[rediger | rediger kilde]

Ettertiden husker imidlertid Hardouin mest for en rekke paradoksale hypoteser og teorier. Det mest bemerkelsesverdige, som finnes i Chronologiae ex nummis antiquis restitutae (1696) og Prolegomena ad censuram veterum scriptorum, var at han benektet opphavet til oldtidens storhet. Isteden, mente han, som med Vergils Æneiden, var forfattet av munker på 1200-tallet. I grunnen var de aller fleste oldtidsverker i virkeligheten diktverk utført av munker i løpet av middelalderen, ledet av en viss Severus Archontius. Han benektet ektheten av tidsfestingen de fleste antikke kunstverk, mynter og gamle inskripsjoner. Han framholdt også at Det nye testamentes opprinnelige tekst var på latin. Hardouin hevdet også at alle kirkekonsiler som skulle ha funnet sted før Konsilet i Trient var fiktive.

Selv om han på enkelte områder har levert verdifulle bidrag, regnes han i det store og hele som en pseudohistoriker. Historikeren og jesuitten Isaac-Joseph Berruyer (1681-1758) fordømte Hardouin i sitt verk Histoire du peuple de Dieu for å ha fulgt denne sære teorien. Den har imidlertid en moderne arvtaker i den russiske matematikeren Anatolij Fomenko som har drevet med «ny kronologi» med tilsvarende pseudohistoriske metoder og resultater.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Et av verkene

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 420, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qk78np, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11990961d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Hardouin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24391[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11990961d, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 139881059, Wikidata Q16744133 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Debacker, A. (1853): Bibliothèque des écrivains de la Compagnie de Jesus.