Jean Terrell | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1944[1] (80 år) Belzoni[2] | ||
Beskjeftigelse | Sanger | ||
Søsken | Ernie Terrell | ||
Nasjonalitet | USA |
Jean Terrell (født Velma Jean Terrell 26. november 1944 i Belzoni i Mississippi) er en rhythm-and-blues- og soulsanger fra USA, mest kjent som den som overtok som førstesanger i The Supremes, da Diana Ross forlot gruppa i 1970.[3]
Terrell sang på slutten av 1960-tallet i gruppa Ernie Terrell and the Heavyweights[4], sammen med broren, en tidligere tungvektsbokser, som i en periode var WBA-verdensmester. Hun blei oppdaga av Motown-direktør Berry Gordy, mens gruppa opptrådte på en klubb i Miami Beach. Gordy var på utkikk etter en som kunne etterfølge Diana Ross, som planla en solokarriere.[3]
Terrell blei valgt. I en periode spilte hun inn nye Supremes-melodier og øvde sceneshow med Mary Wilson og Cindy Birdsong på dagen, mens disse to hadde konserter sammen med Ross om kvelden. Ross hadde sin avskjedskonsert med The Supremes i Las Vegas 14. januar 1970, og Terrell blei samtidig offisielt introdusert.[3] På listene hadde den nye sammensetninga suksess med «Up the Ladder to the Roof», «Stoned Love», «River Deep Mountain High» (sammen med The Four Tops), «Nathan Jones» og «Floy Joy».[5]
Mot slutten av 1973 blei interessen for The Supremes mindre, både blant publikum og i plateselskapet. Samtidig forlot Birdsong gruppa for en periode. De prøvde med å skifte plateselskap, men det var Motown som eide navnet Supremes. Terrell valgte da å forlate gruppa og blei erstatta av Scherrie Payne.
Terrell fikk solokontrakt med A&M Records, og hun spilte i 1978 inn et album, I Had To Fall in Love, men uenighet om promoteringa gjorde at den ikke blei presentert for publikum i særlig grad. (I 2006 kom den ut på cd.)[6] Seinere var hun med i prosjektet The FLOS (Former Ladies of the Supremes), sammen med flere andre som hadde vært med i The Supremes.[7]