Jens Bjerre | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mars 1921![]() Maribo | ||
Død | 17. feb. 2020[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, filmregissør, journalist, selvbiograf, manusforfatter ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Cherry Kearton Medal and Award (2014) |
Jens Bjerre (1921–2020) var en dansk eventyrer, forfatter og filmmann.
Bjerre begynte som journalist ved å arbeide for småaviser utenfor København, men i 1943 ble han politisk redaktør for Aftenbladet, fram til 1947. Under den tyske okkupasjonen var han aktiv i motstandsgruppen BOPA. Etter krigen arbeidet han som frilans reisejournalist og foredragsholder. I 1947 reiste han til Sør-Afrika hvor han møtte san-buskmennenes kultur. Året etter vendte han tilbake og spilte inn filmen Kalahari, som ga et innblikk i dette folkets ritualer. På 1960-tallet levde han i en lengre tid sammen med aboriginerne i Northern Territory i Australia.
Bjerre skrev fem bøker om sine reiser og møter med naturfolk, hans siste bok var erindringsverket Forsvundne Verdner (2005). Bjerre var formann for den danske utgave av Eventyrernes Klub i 1977.
Reisejournalistikk: Fra 1947 var Bjerre frilans reisejournalist og skrev artikler og reportasjer til tallrike danske og utenlandske blader og tidsskrifter, blant annet for Life Magazine, Paris Match og The London Illustrated News, samt reportasjer for radio fra Afrika for BBC.
I samarbeide med Royal Geographical Society i London og det danske nasjonalmuseum gjennomførte Bjerre ekspedisjoner til Kalahariørkenen og det indre av Australia. Han tok dessuten del i flere av kartleggingsekspedisjoner til ukjente egne av Ny-Guinea, igangsatt av de australske myndigheter. Han var med på å organisere og delta i Københavns Universitets Noona Dan-ekspedisjon til Stillehavet i tidsrommet 1961–1962. I tillegg drev han med innsamlinger til Nationalmuseet fra Ny-Guinea.
Bjerre holdt foredrag på universiteter og museer i Danmark og på Harvard, Yale og Stanford University i USA, samt i National Geographic Society i Washington og Royal Geographical Society i London. I 1964 talte han på den internasjonale antropologkongress i Moskva.