Jens Johannessen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. nov. 1934[1][2][3][4] (90 år) Orkdal (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør | ||
Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge[5] |
Jens Johannessen (født 15. november 1934 i Orkdal) er en norsk kunstmaler.
Han vokste opp i Selbu, og er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1957–58 under Roar Wold og ved Statens kunstakademi 1958–61 under Reidar Aulie. Han debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1961. I 1977 malte Johannessen altertavlen til Rødtvet kirke i Oslo.
Johannessen mottok i 1993 Prins Eugen-medaljen, ble i 1998 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden og mottok i 2005 Anders Jahres kulturpris.
[Han] regnes som en hovedskikkelse i norsk senmodernisme. Dristig eksperimentglede, sterk formbevissthet og koloristisk sikkerhet gav ham tidlig ry som en av våre beste og mest suksessrike malere. De suggestive ”skjærebildene” (1970-) regnes av mange som høydedraget i hans kunst. [...] Tilknytningen til fransk samtidskunst er tydelig, men også kjærligheten til norsk folkekunst.
Av legning er han romantiker i modernistisk støpning. I de siste ti årene har han tatt opp igjen oljemaleriet for fullt, ofte i store komposisjoner med eksotiske vegetative former.
Juryen for Anders Jahres kulturpris
Han har hatt separatutstillinger blant annet i Nasjonalgalleriet, Kunstnerforbundet, Kunstnernes Hus, Henie-Onstad Kunstsenter, Museet for samtidskunst og Galleri Haaken. Han har illustrert bøker av Peder Cappelen, Amalie Skram, Paal-Helge Haugen, Anton Tsjekov, Geirr Tveitt og Harald Sverdrup, foruten Victoria av Knut Hamsun, Dikt i utvalg av Olaf Bull og Brand av Ibsen. De siste utkom i Paris i 1986, i Edouard Weiss' serie med Ibsen-litografier.