Jing Ke

Attentatet på keiseren. Fra en kinesisk grav fra Handynastiets tid.

Jing Ke (kinesisk: 荊軻; pinyin: Jīng Kē; Wade–Giles: Ching K’o; død 227 f.Kr.) var en mann fra oldtidens Kina som huskes for sitt drapsforsøk mot Kinas første keiser, Qin Shihuang. Det berettes om ham og om hendelsen i kapittelet «Attentatsmennenes biografier» (刺客列傳) i Sima Qians historiekrønike Shiji.^[1]

Jing Ke stammet fra staten Wey (衛). Han levde som vagabond. I staten Yan ble han venn med hundeslakteren Gao Jianli og tilbragte dagene med ham med spill og drikk.

Kronprins Dan av Yan, en alliert med kong Zheng (den senere Qin Shihuang), følte seg truet av staten Qins stat og bestemte seg for å prøve å få drept Zheng. Tian Guang, en venn av Jing Ke, foreslo for Dan at skulle settes til å utføre drapet.

Jing Ke overtalte Qin-generalen Fan Yuqi, som var falt i unåde og hadde tatt sin tilflukt hos Dan, til å begå selvmord. Dermed skulle han kunne oppsøke kong Zheng for å overrekke han Fens hode. Med Fens avhugde hode og et kart over staten Yan håpet Ke at han kunne vinne tilgang til kongen. På sin vei til Qin-hovedstaden utropte Jing Ke til sine venner de berømte ord «Trass i bitende vind og iskaldt vann setter helten over og vender ikke om» (风潇潇兮，易水寒，壮士一去不复返).

I kartet hadde hans følgesvenn den unge Qin Wuyang gjemt en forgiftet bishou (匕首), en skarp dolk. For å fremvise general Fan Yuqis hode fikk Jing Ke audiens for kong Zheng. Da Qin Wuyang ble nervøs, overtok Jing Ke kartet og presenterte det for kong Zheng. Samtidig trakk han ut den skjulte kniven og stakk løs. Men han traff ikke godt; bare ermet på kongens drakt ble skåret opp. Zheng grep så til sverdet sitt, men det var et alt for langt seremonielt sverd, og han fikk det ikke engang ut av skjedet. Dermed ble han drevet av audienshallen av Jing Ke, men til slutt fikk han trukket ut sverdet. Nå fikk han stukket Jing Ke åtte ganger, som i sin ytterste fortvilelse kastet dolken mot kongen. Han bommet, og dolken boret seg inn i en søyle.

Til å begynne med kom ingen av kongens undersåtter ham til unnsetning. Det var fordi det var strengt forbudt å betre tronområdet uten kongens uttrykkelige befaling, og dessuten fordi kongen - som fryktet sammensvergelser - forbød alle i sin nærhet å bære våpen. Til slutt var det kongens livlege som klarte å få ned Jing Ke med sin medisinsekk. Da først kom livvaktene til og drepte Jing Ke.

Filmer

Filmene Den første keiseren (1999), med Gong Li og andre i viktige roller, bygger bå denne skildringen fra Shiji. Dessuten låner to andre kinesiske storfilmer (som ikke viser selve Jing Ke) mange elementer fra historien; det er Keiserens skygge (1996), regissert av Zhou Xiaowen, og Hero (2002) med Jet Li.

Referanser

1. Engelsk oversettelse av Shijis skildring. Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur

• Sima Qian. Dawson, Raymond Stanley. Brashier, K. E. (2007). The First Emperor: Selections from the Historical Records. Oxford University Press. ISBN 0-19-922634-2, ISBN 978-0-19-922634-4.