Joakim Frederik Schouw
| Joakim Frederik Schouw | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. feb. 1789[1][2] København | ||
| Død | 28. apr. 1852[1][2] (63 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, universitetslærer, politiker, geograf | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Søsken | Andreas Schouw | ||
| Barn | Georgia Skovgaard | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Joakim Frederik Schouw (født 7. februar 1789 i København, død 28. april 1852) var en dansk botaniker og politiker.
Oppvekst og studier
[rediger | rediger kilde]Joakim Frederik Schouw var eldste sønn av vinhandler Poul Schouw (1751–1800) og Sara Georgia, født Liebenberg (1761–1826). Det ble bestemt, at han skulle tre inn i farens forretning, og han ble derfor tidlig satt til å delta i det tilknyttede arbeidet. I hans 12. år døde faren, og moren satt igjen i trange kår med en flokk 7 små barn. Da hans helse ikke hadde godt av den fuktige vinkjeller, kom han, 15 år gammel, i tjeneste som skriverdreng hos prokurator Bjerring. Der ble han i 3 år, i det han samtidig forberedte seg til præliminæreksamen for senere å ta dansk-juridisk eksamen. Men da denne eksamen ble avskaffet, underkastet han seg i 1808 den strengere examen artium, og 1809 tok han 2. eksamen.
Allerede i 13-14-årsalderen viste hans interesse for naturvitenskapene seg, i det han begynte å høre forelesninger over zoologi og botanikk av Martin Vahl som tok seg av ham, men døde allerede 1804; likeledes hørte han J.W. Hornemann og deltok i dennes og Schumachers ekskursjoner. Hans eksamenslesning ga avbrekk i disse studier, men etter å ha blitt student opptok han dem igjen, under Hornemanns veiledning. Da naturstudiet syntes brødløst, måtte han se seg om etter noe å leve av, han gav seg til å studere juss, og i 1811 tok han juridisk eksamen samt noen måneder senere den praktiske prøve. I 1813 ble han volontør, senere underkansellist, i Danske Kancelli, og i tillegg skaffet han seg noen ekstra inntekter som juridisk manuduktør. Han fikk da råd til atter å oppta de naturhistoriske studier.
Nettopp i det 19. århundres to første årtier ble plantegeografien etablert som vitenskap; Alexander von Humboldt var vendt hjem fra sin fem år lange reise til det tropiske Amerika og hadde i 1805 og 1807 offentliggjort sine første banebrytende skrifter, som ble etterfulgt av andre, og Robert Brown, Pyr. de Candolle, Leopold v. Buch og Wahlenberg publiserte viktige plantegeografiske arbeider i forskjellig retning. At disse hadde stor betydning for Schouws utvikling, er på det rene. Men det som gjorde ham til plantegeograf var muligens især den botaniske reise, som han i 1812, 23 år gammel, foretok i Norge sammen med den lovende, unge norske botaniker Christen Smith.
«Nogle Aar senere», skrev han, «udkastede jeg en Plan til en plantegeografisk Undersøgelse af Italiens og Siciliens Vegetation» for derved å skaffe et mellomledd mellom Humboldts undersøkelser i tropene og Göran Wahlenbergs i polarlandene, Alpene og Karpatene. Ved varm anbefaling av Hornemann fikk han reisestøtte dels fra Fonden ad usus publicos, dels fra universitetet og dels fra geheimeråd Johan Bülow til Sanderumgaard. Et års tid anvendte han til forberedelser til denne reisen, og i tillegg disputerte han for doktorgraden den 28. september 1816. Hans disputas, De sedibus plantarum, handler om det spørsmål, om man skal anta at individene av en planteart, som vokser i vidt adskilte land, nedstammer fra ett og samme individ, og ved vandringer har bredt seg fra det opprinnelige utgangspunkt til alle dens nåværende voksesteder, eller om arten er fremkommet på forskjellige steder med forskjellige individer.
Botanisk feltreise og forskning
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av 1816 begynte Joakim Frederik Schouw reisen, som pågikk til 1820, omtrent 3½ år. Et bevis på de forventninger man hadde til ham, også som jurist, er at han omtrent samtidig ble foreslått til lektor i lovkyndighet ved det nye universitet i Christiania. Målet for reisen var å sammenligne forholdet mellom klima og plantevekst. Vinteren 1816–1817 tilbragte han i Göttingen-, våren 1817 kom han til Trieste, og deretter reiste han gjennom Alpene, Appenninene til Calabrias sydligste del, Sicilia, han besteg Abruzzenes og Calabrias høyeste fjell og Etna, hvis utbrudd han overvar. Høsten 1819 reiste han over Alpene, Genève og Paris til Danmark.
Vel tilbake stod han atter over for det gamle dilemma: Juss, som det som gav levebrød, eller botanikken, til hvilken interessen dro ham. Nå kom avgjørelsen derved, at kongen forlenget hans reisestøtte for ett år og den 28. april 1821 utnevnte ham til ekstraordinær professor i botanikk ved universitetet. Etter hjemkomsten hadde han straks begynt å bearbeide det innsamlede materiale; «men under Arbejdet følte jeg snart, hvor meget vi .... endnu savne Grundsætningerne for en almindelig Plantegeografi; ... da jeg desuden i Sommeren 1820 i en Forelæsning (som Privatdocent) havde gjort et Forsøg på en systematisk Fremstilling af denne Videnskab, saa troede jeg det passende at meddele Publikum denne Fremstilling noget udførligere».
I 1822 utkom da hans største og betydeligste arbeide: Grundtræk af den almindelige Plantegeografi. Humboldts, Rob. Browns, Wahlenbergs og andres arbeider var kun bruddstykker av plantegeografien eller utkast til grunntrekk av denne; en alminnelig plantegeografi eksisterte ennå ikke. Schouw hadde derfor mange vanskeligheter å overvinne; begrepene skulle klargjøres og fastslås, nye uttrykk dannes og en uendelighet av spredte data sammenfattes. Først undersøkte han hvilke ytre momenter som bestemmer plantens stedforhold; derpå betraktet han artenes, slektenes og familienes stedlære, og til slutt sammenlignet han jordklodens forskjellige deler med hensyn til plantevekst. Han inndelte jordoverflaten i 22 plantegeografiske områder, og disse i provinser, og han benevnte til dels disse områder etter karakteriserende planter.
Samtidig med Schouw var for øvrig Pyr. de Candolle slått inn på samme vei, uten at Schouw kjente hans publiserte arbeid fra 1820, og denne rent floristisk-systematiske vei er fulgt i senere arbeider opp til det nyeste av Drude. Schouws Grundtræk var et meget stort og ganske originalt arbeide, det første alminnelige verk over plantegeografien, preget av den samme klarhet og orden, som utmerker alle hans arbeider, hvorfor det også vakte alminnelig oppmerksomhet og gjorde hans navn kjent i Europa (det ble i 1823 oversatt til tysk av ham selv). Han var også den første, som på kart fremstilte de geografiske utbredelser av planter på jordoverflaten, i det han i 1824 på eget forlag utgav et til verket knyttet atlas med 12 kart; det er vekstområder for en rekke planter, som spiller en rolle i menneskelivet, som han har vist på disse kartene.
De nærmeste år så mange mindre avhandlinger og omtaler i innen- og utenlandske tidsskrifter fra Schouws hånd og dessuten et større verk. Det danske videnskabernes selskab hadde i 1822 satt som prisoppgave: En dansk Meteorologi eller Skildring af Vejrligets Beskaffenhed i Danmark tillige med en Udvikling af Grundene til samme; Schouw vant prisen, og i 1826 utkom hans store bok om dette. I 1823 ble han, kun 34 år gammel, medlem av det kongelige danske videnskabernes selskab, og her fikk han snart flere embedsforretninger, for eksempel å være medutgiver av Collectanea meteorologica (1829–1845). Som meteorolog har han den fortjeneste å ha funnet en original metode til utregning av middelverdier for temperaturen, en metode som ennå anvendes, og som han benyttet til å beregne danske middeltemperaturer av de daglige observasjoner.
Hans forelesninger ved universitetet dreide seg om den fysiske geografi. Men for øvrig var hans helse ikke god, og lange tider måtte han holde sengen. I dette tiår ble han gift (24. april 1827) med Susanne Marie Augustine Peschier Dalgas (1798–1844), datter av presten Jean Dalgas ved den reformerte menighet i Fredericia. Da han 1828 skulle skrive programmet til universitetets reformasjonsfest, utgav han Specimen geographiæ physicæ comparativæ, et bruddstykke av sine forelesninger, hvor han sammenligner Alpene, Pyreneene og Skandinavias fjell som prøve på hvorledes jordens overflate bør inndeles etter dens naturforhold, ikke etter politiske.
Hans tale ved festen gikk ut på at klimaet og andre naturforhold kun har liten innflytelse på folkenes karakter. Da det materiale han hadde innsamlet på sin lange reise ved nærmere bearbeidelse ikke syntes ham tilstrekkelig for et verk over Italias klima og plantevekst, fikk han på ny reisestøtte av regjeringen. Ledsaget av sin hustru gjorde han, fra begynnelsen av 1829 til slutten av 1830, en ny reise til Italia, på Sicilia sammen med paleontologen Peter Wilhelm Lund.
Folkeopplysning
[rediger | rediger kilde]
Tiåret 1830–1840 ble av Joakim Frederik Schouw mindre brukt til vitenskapelige studier enn til andre tiltak. Schouw hadde som Hans Christian Ørsted en trang til å spre sine kunnskaper til allmennheten, og en evne til å gi sine fremstillinger en klar og allment forståelig form. Schouw bidro blant annet som redaktør i Dansk Ugeskrift, dets oppgave var «paa en letfattelig Måde at afhandle de Genstande, der have Interesse for de dannede Klasser af Folket» og «det skulde være et Folkeblad, men ikke et Almuesblad». Schouw forstod å knytte de fleste av datidens fremragende menn til seg som medarbeidere. I bladet opptrådte Schouw som en varm reformator av skoleundervisningen; han kjempet for å innføre naturhistorieundervisning i skolene og for å fjerne den tørrhet og tomhet, som hersket i geografiundervisningen og han har stor fortjeneste i begge henseender.
Som prøve utgav han i 1832 Evropa, en letfattelig Naturskildring, boken ble oversatt til fire forskjellige språk, og i 1833 grep han med glede en idé av Eschricht, å opprette Naturhistorisk Forening, hvis formål var å utbre naturhistoriske kunnskaper hos den dannede del av folket; denne forening virker den dag i dag ved populære forelesninger. Som foredragsholder utfoldet Schouw en omfattende virksomhet. En mengde av hans foredrag ble senere samlet i en bok, Naturskildringer (1837), hvis klare, edruelige og fengslende fremstilling stiller dem meget høyt i dansk litteratur og gjør, at man fremdeles kan lese dem med glede. Schouw har utvilsomt hatt stor innflytelse på det danske folkets naturhistoriske oppdragelse.
Schouws liv på 1830-tallet må ha vært meget urolig, mangesidig og anstrengende. Foruten det nevnte holdt han forelesninger ved universitetet og Polyteknisk Læreanstalt, utgav til støtte for dem Erindringsord over de plantegeografiske riker (1833), den alminnelige plantelære (1837), senere over legeplanter (1843) og over anvendte planter (1844). I 1835 ble han formann for selskabet til havekulturens fremme og redaktør av de 5 første bind av Havetidende, i 1834 medlem av landhusholdningsselskabets skriftkomité, medlem av komiteen om realskolevesenet, medstifter av og i flere år formann for leseselskapet Athenæum, medstifter av og formann for trykkefrihedsselskabet, og hertil kom så endelig hans politiske liv.
Med 1839 trår Schouw inn i et nytt avsnitt av sitt liv. Han oppnådde da å få publisert første del av Tableau du climat et de la vegetation de l'Italie som inneholder det meteorologiske. Men ønsket om å samle mer materiale, og håpet om å styrke den dårlige helsen, førte ham for tredje gang til Italia, denne gang for egen regning (1839–40), ledsaget av sin svakelige hustru (som døde 1844). Men deretter økte hans embedsgjerning; J.W. Hornemann døde 1841, og Schouw ble direktør for Botanisk Have, professor botanikk og i 1845 medlem av konsistorium. Den botaniske have var i Hornemanns siste, av sykdom trykkede leveår kommet i forfall, og Schouw, som aldri hadde hatt interesse for den «beskrivende» og systematiske botanikk, stod overfor og påtok seg det store arbeidet å revidere havens samling av levende planter, omkring 8 000 arter; i 1847 utgav han en fortegnelse over havens planter.
Schouw hadde også på andre måter stor fortjeneste av haven, han ble utgiver av Flora Danica sammen med J. Vahl, og han var medstifter av og tok del i nesten alle de skandinaviske naturforskermøter. Dertil kom, at han igjen ble redaktør av Dansk Ugeskrift (2. Række, 1842–46) og dets fortsettelse, Dansk Tidsskrift (1847–51). Dette bidro til at han aldri fikk sitt arbeide over Italia ferdig; i løpet av 1840-tallet publiserte han i Videnskabernes Selskabs publikasjoner og andre steder en rekke spesielle arbeider over Italias nåletrær, lyngplanter, eikefamilien, bjørkefamilien og gressartene, i forhold til utbredelse vannrett og i høyden, men et avsluttende, på fransk utgitt arbeide, siste del av Tableau du climat etc., klarte han ikke å få fullført. Mot slutten av 1840-tallet deltok han atter livlig i det politiske liv, men i 1850 trakk han seg tilbake herfra og fra andre tillitsverv. Han var plaget av sykdom, men han fortsatte dog å virke som universitetslærer, inntil han etter søknad fikk avskjed fra stillingen 1. april 1852. Men allerede 28. april samme år endte hans virksomme liv, i hvilket han hadde opparbeidet seg allmenn aktelse og hengivenhet, endog hos politiske motstandere.
Schouw hørte vel ikke til universitetslærerne av første rang; han hadde ikke noen henrivende eller begeistrende veltalenhet, men i hans skrift som i hans tale var det en velgjørende ro og klarhet, koblet med mildhet og elskverdighet. A.S. Ørsted uttalte i 1836 om ham: Man ser her en mærkelig Forening af dyb videnskabelig Forskning i Fag, der synes at ligge fjernt fra det statsborgerlige liv, og praktisk brugbarhed i en af de mest betydende stillinger for det statsborgerlige Livs Udvikling. Den 28. april 1857, femårsdagen etter hans død, reiste venner hans byste på Frue Plads; datoene på sokkelen betegner åpningsdagen for den 1. Roskilde Stænderforsamling og for grundlovens vedtakelse, en bøkegren og en pinjegren viser til botanikeren. Schouw fikk i 1847 tittel av etatsråd og ble i 1849 Kommandør av Dannebrog.
Politikeren Schouw
[rediger | rediger kilde]Politisk tilhørte J.F. Schouw den retning som senere ble kalt «de ældre liberale». I 1835 ble han valgt til president for øyenes stenderforsamling i Roskilde, og året etter ble han også president for den nørrejyske stenderforsamling i Viborg. I 1848 ble han valgt som president for Den grundlovgivende Rigsforsamling.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- De sedibus plantarum (1816)
- Grundtræk af den almindelige Plantegeografi (1822)
- Skildring af vejrligets tilstand i Danmark (1826)
- Specimen geographiæ physicæ comparativæ (1828)
- Evropa, en letfattelig Naturskildring (1832)
- Naturskildringer(1837)
- Tableau du climat et de la vegetation de l'Italie (1839)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Joachim Frederik Schouw, Dansk Biografisk Leksikon-ID Joachim_Frederik_Schouw[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schouw-joakim-frederik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Joakim Frederik Schouw fra Dansk biografisk Lexikon
- En del af Joakim Frederik Schouws skrifter findes tilgængelige på Google Books