Joe Negroni | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1940 New York | ||
Død | 5. sep. 1978 (37 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Sanger | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock and roll | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1955– |
Joe Negroni (døpenavn Jose) (født 9. september 1940 i New York, død 5. september 1978)[1] var en USA-amerikansk sanger, en av grunnleggerne av gruppa The Teenagers.
Sammen med tre kamerater, Jimmy Merchant, Herman Santiago og Sherman Garnes, danna Joe Negroni på midten av 1950-tallet ei vokalgruppe som sang på gatehjørnene i nabolaget deres. Gruppa gikk under skiftende navn: The Ermines, The Coupe de Villes og The Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon fra samme nabolag kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Negroni sang baryton. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers.[2]
Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Det blei Lymon som sang førstestemmen ved innspillinga, og det var tydelig at han både var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Han fortsatte derfor som førstesanger, og gruppas navn blei raskt til Frankie Lymon & the Teenagers.[2]
Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen Rock, Rock, Rock.[2]
I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess.[2] Med ulike besetninger har den fortsatt å opptre.[3] Negroni døde imidlertid av hjerneblødning i 1978.[2]
Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame og i 2000 i Vocal Group Hall of Fame.[4][5]