Johan August Sandels

Johan August Sandels
Født31. aug. 1764[1][2]Rediger på Wikidata
Stockholm
Død22. jan. 1831[2]Rediger på Wikidata (66 år)
Stockholm
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Stattholdere i Norge (1818–1827)
  • regimentssjef (Savolax fotjägarregemente, 1803–1809)
  • brigade commander (Savolaxbrigaden, 1808–1809)
  • lantmarskalk (Riksdagen 1817–1818, 1817–1818) Rediger på Wikidata
EktefelleUlrika Elisabet Sandels (1809–1831) (avslutningsårsak: personens død)
FarSamuel Sandel
SøskenBenjamin Sandels
BarnSamuel August Sandels
Ulrik Fabian Sandels
Gösta Sandels
Wilhelm Sandels
NasjonalitetSverige[3]
UtmerkelserSerafimerordenen
Sverdordenen
En af rikets herrar
VåpenartSvenska armén
Militær gradFältmarskalk
Deltok iDen russisk-svenske krig (1788–1790) 1788-90
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14
Johan August Sandels på Commons

Johan August Sandels (født 31. august 1764, død 22. januar 1831) var en svensk offiser, adelsmann (greve) og statsmann. Han var stattholder i Norge fra 1818 til 1827, og ble utnevnt til feltmarskalk i 1824.

Sandels er mest kjent for sin innsats i finskekrigen mellom 1808 og 1809, hvor han blant annet seiret mot overlegne russiske styrker i slaget ved Virta bro.

Oppvekst og unge år

[rediger | rediger kilde]

Johan August Sandels ble født i Stockholm i 1764, som sønn av bergsråd Samuel Sandels. Allerede 11 år gammel ble han i 1775 kadett og i 1777 fenrik ved artilleriet, i 1782 ble han adjutant. I 1787 ble han utnevnt til major og tjenestegjorde ved Karelske regimentet, det var da en bataljon vervede på i alt 600 mann og deltok i Gustav IIIs russiske krig (1788–1790).

Etter krigen ble avsluttet i 1790 ble Sandels utnevnt til oberstløytnant (överstelöjtnant) og nestkommanderende for Karelska dragonregimentet, i tillegg ble han generaladjutant i 1795. I 1799 ble han utnevnt til oberst og i 1803 ble han sjef for Savolaks feltjegerregiment.

Finskekrigen

[rediger | rediger kilde]

Det russiske angrepet på Sverige i 1808, senere kjent som finskekrigen, gav Sandels muligheter han ikke hadde hatt i fredstid. Den 7. april fikk han kommando over den femte brigaden, i alt 1600 mann. I slaget ved Pulkkila den 2. mai angrep han en mindre russisk styrke og nedkjempet den.

Utover våren og sommeren 1808 førte Sandels en aggressiv kamp mot de russiske styrkene, særlig deres forsyningslinjer.[4] Etter festningen Sveaborgs fall ble den svenske siden klart svekket, men Sandels etablerte en forsvarsstilling ved Toivola pass, en mil nord for Kuopio. På tross av omtrent daglige angrep fra russiske styrke holdt han stand i over 3 måneder, inntil han den 30. september ble tvunget å trekke seg tilbake til Virta bro nord for Idensalmi kirke. I slaget ved Virta bro den 27. oktober slo han en overlegen russisk styrke, det var den siste svenske seier på finsk jord.

Etter Konvensjonen i Olkijoki i november 1808 måtte imidlertid de svenske styrkene trekke seg ut av den finske delen av riket, samme måned ble Sandels utnevnt til generalmajor. I juni 1809 fikk Sandels kommando over Norra fördelningen (de svenske styrkene i Nord-Sverige) og ledet 5. juli de svenske styrkene mot russiske styrker i slaget ved Hörnefors. Sandels ledet de svenske styrkene inntog i Umeå 21. august.

General og statsmann

[rediger | rediger kilde]

I 1810 ble Sandels utnevnt til interrimspresident i krigskollegium og i 1812 ble han sekundsjef for Svea livgarde. I 1813 ble han forfremmet til generalløytnant og ble beordret til å lede en del av de svenske styrkene i den sjette koalisjonen i sluttkampene mot Napoleon i Tyskland, hvor han deltok i slagene ved Großbeeren, Dennewitz og folkeslaget ved Leipzig. Han fulgte deretter nordarméen til Holstein, etter fredsslutningen med Danmark-Norge i Kiel i 1814 fortsatte han med sine styrker til Belgia hvor han fikk ansvaret for beleiringen av Maastricht.

I juli samme år fikk han kommando over den ene av de to svenske arméene som invaderte Norge etter landets forsøk på å erklære seg uavhengig. I 1815 ble han utnevnt til greve og sjef for Krigskollegium, hvorpå han tok avskjed fra stillingen som sjef for Svea livgarde.

I 1818 ble han utnevnt til en av rikets herrer, general og riksstattholder i Norge. Dette viktige embete hadde han inntil 1827, hvor han grunnet svekket helse ba seg fritatt. I 1824 ble han utnevnt til feltmarskalk. Johan August Sandels døde i Stockholm 22. januar 1831.

Sandels hadde en imponerende fremtonig, var høyvokst og som soldat var han iherdig og modig, koblet med klokhet og djervhet.[5] Johan August Sandels ble gift i 1809 med friherrinne Ulla Elisabet Hermelin og var far til Samuel August Sandels, også han offiser og general.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Johan August Sandels», Biografisk leksikon for Finland ID 4124-1416928956730[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Johan August Sandels», Svensk biografisk leksikon-ID 6339[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «I det svåraste väglag, i ett glest befolkadt land och under oafbrutna strider, t. ex vid Kärsämäki, Idensalmi ock Kupio, jagade han innan månadens slut fienden femtio mil tilbaka, framträngde till Lappävirta, Jorois, Jokkas, Rautalambi och Laukas socknar och sände en fordelning ända till riksgränsen vid Sordavala. Öfverallt gjorde han fångar, borttog fiendens förråd samt dref ankommande förstärkningar tillbaka inom fiendens egna gränser.», fra Svensk biografiskt handlexicon, side 416
  5. ^ «Till sitt ytre var Sandels reslig och lång samt af ett imponerande utseende. Han var som krigare af outröttlig ihärdighet, af ett kallt och lungt mannamod, i förening med klokhet och djärfhet», fra Svensk biografiskt handlexicon

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]