Johan Hendrik Caspar Kern | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1833[1][2][3][3] Jawa Tengah Purworejo[3][4] | ||
Død | 4. juli 1917[1][2][3][5] (84 år) Utrecht[6][3][7] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, professor, orientalist, universitetslærer, arkeolog, oversetter, skolelærer | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden Universitetet i Utrecht | ||
Doktorgrads- veileder | Albrecht Weber | ||
Barn | Johan Hendrik Kern Rudolf Aernoud Kern | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Koninklijke Academie voor Nederlandse Taal- en Letterkunde (1887–1917) (erstattet av: Piet Aalberse)[8] Académie des inscriptions et belles-lettres (1907–1917) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[9] | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Kommandør av Den nederlandske løves orden | ||
Johan Hendrik Caspar Kern (født 6. april 1833 i Purworejo, Indonesia, død 4. juli 1917 i Utrecht, Nederland) var en nederlandsk språkforsker og orientalist. I litteraturen er han vanligvis referert til som H. Kern eller Hendrik Kern.
Kern studerte 1850–55 i Utrecht og Leiden, der han publiserte en avhandling om den greske historieskrivningen om perserne, og deltok i 1855 i Berlin i forelesninger av indologen Albrecht Weber og germanisten Jacob Grimm. Fra 1857 var han medarbeider i den i St. Petersburg utgitte store sanskritordboken og etter å ha undervist i noen år i gresk ved Atheneum i Maastricht, dro han til London og studerte de gamle håndskriftene i British Museum, før han i 1863–65 var anglo-sanskritprofessor i Benares i Britisk India. I 1865 tiltrådte han det da nyopprettede professoratet i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i Leiden og virket der til 1903.